Bat Out of Hell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bat Out of Hell
Studioalbum med Meat Loaf
Artist, band Meat Loaf
Utgitt 21. oktober 1977
Innspilt 19751976
Sjanger rock
Lengde 46.33
Plateselskap Epic Records
Produsent(er) Todd Rundgren
Anmeldelse(r)
Kronologi
Stoney & Meatloaf
(1971)
Bat Out of Hell Dead Ringer
(1981)

Bat Out of Hell er det andre albumet fra den amerikanske artisten Meat Loaf, utgitt oktober 1977. All musikk og alle tekster er skrevet av Jim Steinman. Albumet er det femte mest solgte i verden, med omtrent 43 millioner solgte kopier.[1]

Steinmans musikalske stil på dette albumet er tydelig inspirert av blant andre Richard Wagner, Phil Spector og Bruce Springsteen. Produsent, multiinstrumentalist og gitarist Todd Rundgren setter også sitt tydelige preg på albumet. Senere har Meat Loaf gitt ut oppfølger-albumene Bat Out of Hell II: Back Into Hell i 1993, og Bat Out of Hell III: The Monster Is Loose i 2006.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Albumet har et lydbilde som preges av dramatikk og er til tider pompøs og svulstig, og minner av og til om opera. Samtidig er det lagt stor vekt på melodi og rytme, med rytmiske passasjer som tidvis grenser til progressiv rock. Flere av sangene starter stille og bygger seg opp til dramatiske crescendo, sterkt underbygget av dramatiske tekster.

Tekstene omhandler i all hovedsak «tenåringsangst» og dels tragiske historier dratt ut i det nesten parodiske, noe som faktisk var Steinmans intensjon. De skulle være ekstreme og grense til det latterlige, samtidig som de skulle røre ved lytterenes følelser. Noe av kritikken som kom fra musikkpressen var bruken av «pubertale klisjeer», da de fleste ikke så det parodiske ved dem. Tittellåten «Bat Out of Hell» er albumets beste eksempel på dette, der Steinman ville presentere «den ultimate bilkræsj-sangen». «Paradise By the Dashboard Light» var Steinmans versjon av «den ultimate bilsex-sangen».

På albumet finnes også ballader som «Two out of Three Ain't Bad» og «You Took the Words Right out of My Mouth (Hot Summer Night)». Tekstmessig er de godt på linje med resten av albumet, med sine lett tragiske kjærlighetshistorier. Steinmans tekster er personlige, uten å være biografiske. Meat Loafs intense sangstil reflekterer det personlige i både musikken og tekstene.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jim Steinman startet innspillingene med tre låter som han hadde skrevet til en musikal, Neverland, med ønsket om å videreutvikle disse sangene – «Bat Out of Hell», «Heaven Can Wait» og «All Revved Up with No Place to Go» (som da hadde tittelen «The Formation of the Pack»), med dette nye prosjektet. Steinman, Rundgren, Meat Loaf og medlemmer fra Rundgrens band Utopia spilte inn albumet over en tidsperiode på omtrent to år, da enkelte av musikerene de ønsket å ha med var opptatt på annet hold. Steinman ville at Roy Bittan og Max Weinberg, som kom fra Bruce Springsteens E Street Band, skulle spille på så mange sanger som mulig.

Dermed måtte innspillingen også foregå utenom disses forpliktelser overfor Springsteen. Samtidig tok det tid å skaffe et plateselskap som var villig til å gi ut albumet. Etter en rekke avslag fikk de kontrakt med Cleveland International, en underavdeling av Epic Records. Albumet ble, etter mye om og men, utgitt 21. oktober 1977. Albumet solgte dårlig og sangene ble lite spilt på radio, og hovedpersonene bak albumet, Steinman, Rundgren og Meat Loaf, klaget på plateselskapet og mente det var for dårlig markedsføring rundt utgivelsen. Det ble heller ikke spesielt godt mottatt av musikkritikere, som ikke helt forsto Steinmans «humor». Derfor tok det relativt lang tid før albumet begynte å selge.

Gjennombruddet kom først i Storbritannia og i Australia der musikkvideoen til «Bat Out of Hell» ble en publikumsfavoritt. Først langt inn i 1978, etter en lang rekke konserter og stor egeninnsats fra de tre «hovedpersonene», begynte Bat Out of Hell å selge i hjemlandet USA og er nå blitt et av verdens mest solgte musikkalbum.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

All tekst og musikk er skrevet av Jim Steinman.

  1. «Bat Out of Hell» – 9:48
  2. «You Took the Words Right out of My Mouth (Hot Summer Night)» – 5:04
  3. «Heaven Can Wait» – 4:38
  4. «All Revved Up with No Place to Go» – 4:19
  5. «Two out of Three Ain't Bad» – 5:23
  6. «Paradise By the Dashboard Light» – 8:28
  7. «For Crying Out Loud» – 8:45
    Bonusspor på nyutgivelse fra 2001
  8. «Bolero» (live intro) – 3:54
  9. «Bat Out of Hell» (live) – 11:11
  10. «Dead Ringer for Love» – 4:21

Personell[rediger | rediger kilde]

  • Meat Loafvokal (alle spor), koring (spor 6), perkusjon (spor 2)
  • Roy Bittanpiano, keyboard (spor 1, 2 og 6)
  • Todd Rundgrengitar (spor 1, 2, 4, 5 og 6), perkusjon (spor 1 og 2), keyboard (spor 1), koring (spor 1, 2, 3, 5 og 6)
  • Kasim Sulton – bass (spor 1, 2, 4, 5, 6 og 7), koring (spor 1)
  • Jim Steinman – keyboard (spor 1, 2 og 6), perkusjon (spor 1 og 2), lydeffekter (spor 6), introduksjon (spor 2)
  • Rory Dodd – koring (spor 1, 2, 3, 5, 6 og 7)
  • Ellen Foley – koring (spor 1, 2, 4 og 6), vokalist (spor 6)
  • Roger Powell – synthesizer (spor 1, 2, 5 og 6)
  • Max Weinbergtrommer (spor 1, 2 og 6)
  • John Wilcox – trommer (spor 4, 5 og 7)
  • Edgar Wintersaksofon (spor 2, 4 og 6)
  • Ken Ascher – strykerarrangement (spor 3 og 5)
  • Marcia McClain – introduksjon (spor 2)
  • Phil «Scooter» Rizzuto – kommentator (spor 6)
  • Steve Margoshes – piano (spor 7), orkesterarrangør (spor 7)
  • Cheryl Hardwick – piano (spor 7)
  • Gene Orloff – dirigent (spor 7)
  • Medlemmer av New York Philharmonic og Philadelphia Orchestra – orkester (spor 7)

Referanser[rediger | rediger kilde]