Bastøy
Bastøy, Bastø eller Bastøya er en øy på 2,23 km² som ligger i Oslofjorden sørøst for Horten i Vestfold. Øya ligger i Horten kommune, men eies av staten.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bastøy fyr[rediger | rediger kilde]
- Se egen artikkel om Bastøy fyr
Bastøy fyr ble opprettet 1840. Fyret bestod av et steinhus med et lavt tårn. Det ble erstattet av en lanterne i 1986. Fyret på Bastøy er ikke lenger betjent, men brukes fortsatt til blant annet kursvirksomhet.
Bastøy kirke[rediger | rediger kilde]
- Se egen artikkel om Bastøy kirke
Bastøy kirke er en steinkirke bygd i 1902.
Bastøy skolehjem[rediger | rediger kilde]
- Se egen artikkel om Bastøy skolehjem
I 1898 kjøpte staten Bastøy for 95 000 kroner og anla et skolehjem for forsømte gutter med tilpasningsvansker. Opprettelsen var en direkte følge av Vergerådsloven av 1896, Lov om behandling av forsømte barn, som påla Vergerådene å føre regelmessig tilsyn med barn, eller delegere slik myndighet. I starten lå institusjonen direkte under Kirke- og undervisningsdepartementet, men kom fra 1941 inn under Direktoratet for skolehjemmene.
De første elevene kom til guttehjemmet i 1900. Hvert av de fem internatene på øya hadde plass til 30 gutter, og elevene var fra 8 til 19 år gamle. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring hundre fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever. Opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift og verkstedopplæring i tillegg til vanlig skoleundervisning. Da skolehjemmene ble overført til Sosialdepartementet i 1953, endret Bastøy skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Navneendringen kom som en følge av lov av 23. november 1951 om spesialskoler, kapittel 9, som slo fast at ordet skolehjem skulle fjernes fra offentlig språkbruk. Guttehjemmet ble nedlagt omkring 1. oktober 1970.
Straffesystemet på skolehjemmene var svært hardt, og guttehjemmet på Bastøy liknet på flere måter et fengsel, særlig fram til like etter siste krig. Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved det beryktede guttehjemmet. Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915.
Bastøy ble et svært kjent skolehjem, og et «ris bak speilet» som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med.
Vernehjem og fengsel[rediger | rediger kilde]
- Se egen artikkel om Bastøy fengsel
Statens vernehjem Bastøy overtok bygningene til Bastøy skolehjem etter at dette ble nedlagt i 1970. Fra 1971 tok vernehjemmet imot arbeidsuføre og bostedsløse alkoholskadde. Anlegget ble seinere kretsfengsel og fra 1988 landsfengsel under navnet Bastøy fengsel, en åpen anstalt med plass til rundt 115 fanger.