Bartrevepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
bartrevepser
Hunnen har et kraftig eggleggningsrør. Kjempetreveps (Urocerus gigas)  Foto: Holger Gröschl
Hunnen har et kraftig eggleggningsrør.
Kjempetreveps (Urocerus gigas)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Siricidae
Norsk(e) navn: bartrevepser
Hører til: Siricoidea,
årevinger,
insekter
Antall arter: 100 i verden
20 i Europa
6 i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
bartreveps.

Bartrevepser (Siricidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene av årevingene. De finnes i barskog. Larvene lever av å gnage i ulike bartrær. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utviklingen kan ta flere år.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Bartrevepser er store vepser. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke, svarte med gule eller brune flekker. Ofte som mørke bånd på en gul bakkropp. Hunnens eggleggningsrør (brodd) er kraftig. Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Hunner hos bartrevepser i slektene Sirex og Urocerus har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges.

Vingene er ofte røkfarget, men uten flekker. Vingemerket og årenettet er tydelig. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet.

Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bartrevepser finnes i barskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene.

Hver hunn legger eggene rett på næringsplanten som er et bartre. Med eggleggningsrøret lager hun et hull litt inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene Amylostereum areolatum, granlærsopp (Amylostereum chailletii) og einerlærsopp (Amylostereum laevigatum).[1] Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer like under barken på treet.

Bartrevepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Bartrevepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Bartrevepser (Siricidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en kunstig gruppe. Det vil si at gruppen Siricoidea er av søstergruppene[2] til stilkvepsene.

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Solheim H, 2006.
  2. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]