Bartolomeo Platina
| Bartolomeo Platina | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1421[1][2][3][4] Piadena | ||
| Død | 21. sep. 1481[5] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, historiker, biograf, scalco, Renaissance humanist, restauratør, gjestgiver, gastronomist | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | Santa Maria Maggiore | ||
Bartolomeo Platina, egentlig Bartolomeo Sacchi (født 1421 i Piadena, lat. Platina, ved Cremona i Lombardia i Italia, død 21. september 1481 i Roma) var en italiensk humanist og bibliotekar.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bartolomeo Platina hadde studert i Mantova fra 1449. Han virket først som soldat i condottieriers tjeneste, før han begynte å arbeide for Gonzaga-familien, hvis slektshistorie han forfattet. Fra 1453 vare han huslærer for Ludovico Gonzagas barn.
I 1457 flyttet han til Firenze. Han studerte der under den bysantinske humanistiske filosof Johannes Argyropulos, og der hadde han omgang også med andre humanister og med medlemmer av familien Medici.
Platinas verk De honesta voluptate et valetudine, som anses som renessansens første kokebok.[trenger referanse] utkom i 1474 i Venezia, og året etter i Roma. Den ble meget populær og ble oversatt til flere språk. Ved siden av matresepter gir den anbefalinger om kjøkkeninnredning og -utstyr.
Bibliotekar for Vatikanet[rediger | rediger kilde]
Pave Sixtus IV utnevnte han i 1475 til Vatikanbibliotekets første bibliotekar.
På pavens oppdrag forfattet Platina en pavekrønike som senere skulle bli høyt skattet ikke bare av kayolikker, men også av protestanter.[trenger referanse] Den er av stor kildeverdi særlig hva gjelder Platinas egen samtid.[trenger referanse] Den ble trykket i 1479. Denne kronikken inneholder blant annet den uriktige påstand at det i tilfellet pave Johannes VIII ikke dreide seg om en pave, men om pavinne Johanna. I 1580 ble denne kronikken satt på den katolske kirkes indeks over forbudte bøker. Allerede i 1546 var den blitt oversatt til tysk av den strassburgerske reformator Kaspar Hedio, og trykket sammen med den første tyske oversettelse av Philipp Melanchthons gravtale over Martin Luther.
Da Platina satte opp en bestandsfortegnelse i 1481, kom den på over 3500 enkeltposter. Dermed stod det fast at biblioteket allerede da var det største i den vestlige verden.[trenger referanse] Omkring 1587 gav pave Sixtus V arkitekten Domenico Fontana i oppdrag å konstruere en ny bygning for biblioteket. Denne bygningen er fremdeles i bruk. Bøkene var lenket til og utstilt på benker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118898027, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ OPAC SBN, SBN-identifikator SBLV202706, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Platina, Trove person-ID 948126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12074003w, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Stefan Bauer: «Platina, Bartolomeo» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 1098–1103.
- Stefan Bauer: The Censorship and Fortuna of Platina's Lives of the Popes in the Sixteenth Century. Brepols, Turnhout 2006, ISBN 978-2-503-51814-5 (mit ausführlicher Biographie)