Bartimeus-trilogien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bartimeus-trilogien er en fantasyserie skrevet av Jonathan Stroud, lansert som en serie av tre romaner mellom 2003 og 2005.

De tre romanene er:

Tittelfiguren, Bartimeus, er en 5000 år gammel djinni, en ånd med krefter av middels styrke. Historien er fortalt fra synspunktet til fire figurer, magikeren John Mandrake (født Nathaniel), djinnien Bartimeus, opprøreren Kitty Jones, og av og til folioten Simpkin.

Tidsperspektiv[rediger | rediger kilde]

De tre romanene finner sted i et parallelt univers til vårt eget, selv om flere av byene, landene, hendelsene og personene er fra vår egen historie (som Praha, Salomo, Romerriket, William Gladstone, Den amerikanske revolusjon osv.). Det er vår egen verden som den ville vært hvis mektige magikere styrte, og hadde styrt de siste par hundre årene.

I det parallelle universet fra historien er det et slags føydalsamfunn (det britiske monarkiet er nevnt i forbifarten, men det blir sagt at det er styrtet lenge før handlingen i boken finner sted) der folket hovedsakelig er delt inn i to klasser. Magikerne er den styrende klassen som har de viktige setene i parlamentet. Magikerne har begrensede krefter på egen hånd, og utfører vanligvis magi indirekte ved å tilkalle, binde og kontrollere forskjellige typer ånder, samt å lage magiske gjenstander der åndene kan sperres inne for å utføre en spesiell type magi.

Resten av folket er de som ikke kan påkalle magien. Disse blir holdt på plass ved at parlamentet bruker frykt mot dem, og ikke involverer dem i tingenes tilstand. Enkelte av de andre blir født med en motstand mot magien, eller en måte å se at det er magi i nærheten på.

Bøkene blander det moderne England med tidligere epoker. Det London vi møter i trilogien har fortsatt The Crystal Palace stående, som i virkeligheten ble ødelagt i brann i 1936. Det er her seriens klimaks oppstår. På grunn av at det blir nevnt i bøkene at trilogien finner sted hundre år etter William Gladstones død (1898), er det klart at handlingen ikke finner sted i 1936. Fly og epost blir nevnt, så det kan antas at handlingen finner sted i den moderne tid. Tower of London blir fortsatt brukt som fengsel. En lysekrone i den første boken blir sagt å inneholde «krystall tatt fra Versailles ruiner», og det antydes at Frankrike, Tyskland og Italia hører til Storbritannia. Storbritannias hovedrival er det Tsjekkiske riket, som har mistet en del makt, men fortsatt motsetter seg Storbritannia.

I den tredje boken er krigen mot de «amerikanske koloniene» en av hovedgrunnene til at det vanlige folket gjør opprør. Storbritannia har tydeligvis beholdt makten i Nord-Amerika, og sender armeer dit for å nedtrykke opprør.

Bøkene - handling[rediger | rediger kilde]

Etter som bøkene utvikler seg tydeliggjør tre sykluser seg. Den første og største fra hovedplottet er oppstandelsen og fallet av London som en verdensmakt. Nummer to og tre er mer personlige, gutten som endres fra en stakkarslig, men nobel Nathaniel, til den maktsyke og arrogante John Mandrake, og tilbake igjen til den gutten han var, og Kitty og Bartimeus, som har et av de mest uvanlige forholdene noensinne mellom et menneske og en ånd, og som gjenskaper hverandres tro på sin egen rase.

Amuletten fra Samarkand[rediger | rediger kilde]

Amuletten fra Samarkand (The Amulet of Samarkand) introduserer Nathaniel som den begavede tolvårige læregutten til en middelaldrende magiker, der Nathaniel får sine første leksjoner i magiens kunst. Da magikeren Simon Lovelace offentlig ydmyker Nathaniel, bestemmer han seg for å få sin hevn ved å stjele en kraftig amulett fra Lovelace. Uten at læremesteren hans vet om det, begynner Nathaniel studien av avanserte magiske besvergelser på egen hånd, slik at han til slutt er i stand til å kalle til seg djinnien Bartimeus og gjøre ham til sin slave. Bartimeus på sin side overhører Nathaniels fødselsnavn, noe som gjør Nathaniels makt over ham mye mindre (siden Bartimeus nå kan kaste besvergelsene til Nathaniel tilbake på ham ved hjelp av fødselsnavnet hans). Ting går raskt galt, og Bartimeus og Nathaniel finner til slutt ut at de er fanget mellom magisk spionasje, mord, utpressing og opprør, der Nathaniel til slutt bekjemper en svært kraftig eksistens, Ramuthra, og en opprørsk Lovelace.

Golemens øye[rediger | rediger kilde]

Golemens øye (The Golem's Eye) tar opp igjen handlingen omtrent tre år senere, etter at Nathaniel har blitt juniormagiker som er på vei opp rangstigen i parlamentet. I denne boken introduseres Kitty Jones som en viktig figur. Hun er en del av opprørsbevegelsen som forsøker å gjøre slutt på den trykkende styringen til magikerne. Nathaniel får i oppgave fra sine overordnede å styrte opprørsbevegelsen, samt ta medlemmene til fange. Oppgaven gjøres vanskeligere da en tilsynelatende udødelig golem gjør tilfeldige angrep på London. Til Bartimeus' store fortvilelse bestemmer Nathaniel seg for igjen å påkalle djinnien slik at han kan hjelpe ham i å finne ut av hvor golemen kommer fra, samt redde Nathaniels gode navn og rykte.

Ptolemaios' port[rediger | rediger kilde]

I Ptolemaios' port (Ptolemy's gate), som er den siste boken i serien, er Nathaniel seniormagiker og et medlem av regjeringen, en eliteklasse av magikere i parlamentet. Bartimeus er fortsatt fanget på Jorden av Nathaniel, og blir behandlet med forakt. I mellomtiden har Kitty Jones skjult seg under jorden og fullført sin forskning på magi og ånder. Hun håper at hennes forskning vil hjelpe henne med å gjøre slutt på den endeløse konflikten mellom ånder og mennesker. Hovedplottet i denne historien er en konspirasjon for å styrte regjeringen som fører til den farligste trusselen noen sinne i magiens historie. Sammen forsøker Nathaniel, Bartimeus og Kitty å redde London fra denne farlige trusselen.

Bartimeus forteller oss at det er en uendelig syklus som pågår, der magikerne tar makten over de andre, magikerne tilkaller ånder, åndene sprer magi over hele byen, noen av de andre får en motstand mot denne magien, de andre gjør opprør mot magikerne, magikerne blir styrtet, og åndene går tilbake til det andre stedet helt til et nytt magisk rike kommer til makten, og det hele starter på nytt. Denne syklusen viser seg å være hovedplottet, med ødeleggelsen av London. Bartimeus refererer til andre magiske riker som har eksistert i løpet av hans lange liv, som Bagdad og Egypt, alle riker som har mistet makten til slutt.

Personene[rediger | rediger kilde]

Bartimeus[rediger | rediger kilde]

En av hovedfigurene i trilogien, og figuren trilogien er oppkalt etter. Bartimeus er en sarkastisk djinni. Han gir gjerne komiske forklaringer i form av fotnoter som kan gi et mer forklarende synspunkt på hans tidligere erfaringer, samt naturen til ånder og magi.

En av Bartimeus' viktigste mestere er Ptolemaios, som var en veldig snill mester til Bartimeus, og som ga ham tre store gaver. Den første gaven var at han behandlet Bartimeus som en likeverdig, noe de fleste magikere aldri gjør. Den andre gaven var at han ga Bartimeus friheten til å gå på Jorden, samt det andre stedet. Den siste gaven var at da døden var uunngåelig, ofret han sine siste sekunder i live for å sende Bartimeus til det andre stedet, og således redde livet hans. Denne siste gaven ble senere gjentatt av Nathaniel i kampen mot Nouda.

I den første boken i trilogien får Bartimeus vite den unge magikeren Nathaniels fødselsnavn, og dermed får han noe makt over ham. Denne kunnskapen kompliserer ting for Nathaniel, noe Bartimeus syns er underholdende.

Nathaniel/John Mandrake[rediger | rediger kilde]

En av de tre viktigste figurene i serien. I den første boken forpurrer han planene til opprørerne som vil styrte den sittende regjeringen, samtidig som han redder livet til den sittende statsministeren, Rupert Deveraux. I den andre boken, etter å ha fått en juniorstilling i regjeringen, arbeider han med å stoppe diverse angrep på London. I den tredje boken blir han fanget i en revolusjon åndene forsøker å gjennomføre på Jorden. I løpet av trilogien blir Nathaniel, den uskyldige og kunnskapssøkende unge gutten, gjort om til den arrogante John Mandrake, en maktsyk ungdom. Ved slutten av bok nummer tre har han imidlertid blitt noe mer ansvarlig og ærlig, mer lik sitt yngre jeg.

Kathleen (Kitty) Jones[rediger | rediger kilde]

Kitty er en av de vanlige menneskene på Jorden. Hun blir såvidt introdusert i bok nummer en, men det er først i bok nummer to at handlingen virkelig dreier seg om henne i tillegg til de andre hovedpersonene. Kitty lar seg lure til å slippe løs en forferdelig afrit i gatene i London, etter at hun har blitt med i den anti-magiske opprørsbevegelsen. I bok nummer tre får hun en viktigere rolle, da hun forsøker å gjøre slutt på hatet som har oppstått mellom ånder og mennesker. Hun følger i fotsporene til Bartimeus' tidligere mester Ptolemaios, og reiser til det andre stedet.

Seriens mytologi[rediger | rediger kilde]

De 7 nivåer[rediger | rediger kilde]

I bøkene opererer alt magisk utenfor hvert synsfelt. Disse andre sansene man må ta i bruk for å se dette, er indre øyne. Det er 7 ulike overnaturlige sanser i alt. Disse ser forskjellige nivåer. Hvis man ikke har tilgang til mer en første nivå, slik som mennesker, kan man ikke se gjennom noen av illusjonene til demonene, med unntak av de absolutt aller svakeste og de absolutt aller sterkeste. De svakeste har ikke nok magi til å kamuflere seg, og de sterkeste har så stor kraft at de skaper forstyrrelser i tid og rom, og også i nivåene.

Ikke alle demoner kan se alle 7 nivåer. Mens de fleste demonider bare kan se de 3 første og folioter de første 5, kan djinnier, afriter og marider normalt se alle 7. Dette betyr at desto høyere nivå du opererer på, desto vanskeligere er det å avsløre deg.

Grader av demoner[rediger | rediger kilde]

De vanligste Åndeklassene i Bartimeus (stigende rekkefølge i kraft og makt) er

  • Mygler
  • Demonide
  • Foliot
  • Djinni
  • Afrit
  • Maride

Mygler er den svakeste av demonartene. Det er den typen demon som blir tilkalt først av en lærling. De er ikke livsfarlig, men kan slå deg i svime med den vonde lukten. Den har blåsvarte vinger, stor rød munn, to tynne, rette horn og en rund mage som er dekket av pels.

Demonider er laverestående demoner. De blir brukt som budbringere og sikkerhetsalarmer, men de er for inkompetente til å være til stor nytte. En gjennomsnitts demonide kan se ca. 3 av de 7 nivåer. De er vanligvis veldig stygge og groteske. I Bartimeus-trilogien er det ikke mye omtale om demonider, siden de ikke blir så hyppig brukt. Grunnen er, som sagt, at de er udugelige. Magikerne tilkaller heller en foliot eller en djinni til vanlige ting som speiding, slåssing, forsvar av mester og lignende.

Folioter er av en litt under middels åndeklasse. Folioter et typiske forsvarere i hverdagen, eller arbeidere i butikker og lignende. Folioter er blant de mest brukte demonene. En gjennomsnittlig foliot kan se 5 av de 7 nivåer. Den folioten som blir mest omtalt i Bartimeus, heter Simpkin. Han er assistent for Silto Pinn, en forretningsmann og magiker. Simpkin havner dessverre i en krangel med Bartimeus i bok 1, Amuletten fra Samarkand, men slipper fra det uten (store) skader. I bok 2, Golemens øye, er han derimot ikke like heldig: han kommer ovenfor en Golem og blir drept.

Djinnier er ånder av middels rang. Djinniene behersker de fleste former for magi- og trylleformel-bruk, og de fleste kan se på alle de 7 nivåer. Djinniene forekommer ganske ofte i trilogien, siden de er ikke kraftige nok til at magikerne får problemer, men kraftige nok til at de kan klare de fleste oppdrag.

Afriter er som ånder av høy rang. Dette er egentlig den høyeste rangen man finner i tjeneste hos èn enkelt magiker siden marider og høyere krever samarbeid mellom 3 eller flere magikere. Dette må være en meget sterk magiker, for afriter er sterke. En afrit kan se alle de 7 nivåene. Afriter blir omtalt som vesener av ild. De er de sterkeste ild-åndene, og ingen vil komme ovenfor en afrit. De er mye kraftigere enn djinniene.

Den mest omtalte afriten i Bartimeus er livvakten til Rupert Deveraux (statsministeren), som i bok 1 ofrer livet for å beskytte han, og så er det Honorius, en afrit av sterk rang, som var immun mot djinni-magi (dette er ikke en vanlig afrit-egenskap). Honorius ble tilkalt av Gladstone, en veldig mektig magiker, til å passe på knoklene hans etter hans død. Kitty, en jente i bok 2, og noen av vennene hennes blir overfalt av denne demonen. Den jakter rundt i Londons gater, før den til slutt blir lurt av Bartimeus og faller ut i Themsen. I likhet med Simpkin finner Honorius endeliktet sitt i møtet med en fryktinngytende golem.

Marider er veldig sterke demoner. En marid kan ødelegge en hel by, er immun mot trolldom i sterk grad og er veldig vanskelige å kontrollere. De kan se på alle de 7 nivåer. For å mane fram en marid, trenger man vanligvis 3 eller flere magikere. Dette er fordi at én magiker alene ikke er sterk nok til å kontrollere monsteret. Det forekommer ingen marider i Bartimeus, siden så få blir tilkalt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Bartimeus-trilogien av Jonathan Stroud

Bøkene: Amuletten fra Samarkand | Golemens øye | Ptolemaios' port
Hovedpersonene: Bartimeus | John Mandrake