Forer-effekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Barnum-effekt»)

Forer-effekten (også kjent som Barnum-effekten etter sirkuskongen P.T. Barnums bemerkning om at «vi har noe for alle») er effekten som forklarer hvordan mennesker kan mene at høyst personlige beskrivelser basert på systemer som astrologi, spådom og enkelte typer personlighetstester har svært stor grad av nøyaktighet. Dette gjør den ved å påpeke at disse såkalte personlige beskrivelsene i virkeligheten er så vage og generelle at de kan passe en rekke ulike mennesker. Bakgrunnen for at de oppfattes som så treffende er at de tar utgangspunkt i noe som er felles for de absolutt fleste, samt at omgivelsene rundt, eller formen på beskrivelsene, gir en forventning om at den enkelte her skal få vite noe som angår nettopp denne.

Forers eksperiment[rediger | rediger kilde]

Det mest gjengitte beviset på Forer-effekten er den amerikanske psykologen Bertram R. Forers eget eksperiment i 1948. Her tok han for seg en rekke studenter og ga dem noe han kalte «en unik personlighetstest». Etter at testen var gjennomført, fikk de alle en tilbakemelding, og basert på denne skulle de gi testen en karakter for nøyaktighet fra 0 til 5 hvor 0 var «meget dårlig» og 5 «svært god». Det studentene ikke visste, var at de alle hadde fått samme tilbakemelding. Den gikk som følger:

«Du har et stort behov for at mennesker skal like og beundre deg. Du har en tendens til å være selvkritisk. Du har en stor porsjon ledig kapasitet som du ennå ikke har dratt fordel av. Selv om du har enkelte svakheter i din personlighet, har du i all vesentlighet evnen til å kompensere for disse. Ditt ytre er disiplinert og underlagt stor selvkontroll, mens du i større grad bekymrer deg og er usikker innvendig. Til tider tviler du sterkt på om du har tatt de riktige beslutningene og gjort det som er riktig. Du foretrekker en viss grad av variasjon og blir lite tilfreds når du blir hemmet av begrensninger og bestemmelser. Du ser på deg selv som en selvstendig tenker og aksepterer ikke andres uttalelser uten tilfredsstillende bevis. Du har funnet ut at det ikke er lurt å være for direkte i utleveringen av seg selv i omgang med andre. Til tider er du utadvendt, omgjengelig og sosial, mens du andre ganger er innadvendt, skeptisk og reservert. Enkelte av dine ønsker kan være ganske urealistiske. Sikkerhet er et av dine store mål i livet.»

Karaktersnittet på tilbakemeldingen var 4,26, noe som i stor grad understøtter påstanden om at en slik effekt eksisterer.[trenger referanse]

Forer-effekten, eller «Barnum-effekten», blir også beskrevet i boken «Rett person på rett plass» av Espen Skorstad (Gyldendal Akademisk, 2008), i forbindelse med tilbakemelding på personlighetstester.

Litteratur[rediger | rediger kilde]