Barns utvikling

Læring, forståelse og språkutvikling

Det er mange forskere som mener at barn har en medfødt evne til å lære språk, og mye forskning støtter denne teorien. Barn kan også lære to eller flere språk samtidig uten problemer.

Det følgende er en generell oversikt over språkutviklingen fra 0 til 6 år. Dette er generaliserte resultater fra en studie foretatt på en stor gruppe norske barn. [Kilde mangler! Jeg skriver dette basert på notater fra et foredrag i en barnehage hvor jeg jobbet] Dette er ikke absolutte stadier/utviklingstrinn, og det må tas høyde for individuelle forskjeller. Noen barn lærer raskere enn andre, og noen lærer saktere.

1 år
Barnet har grunnleggende dialogferdigheter (venter på tur, babler, lytter og gjentar enkle lyder). Regler og sanger kan i denne perioden være viktig stimuli. Barnet forstår enkle ord og uttrykk, som "så stor!" – "bø!" – "borte" – "mamma" – "pappa".

2 år
Barnet bør i denne alderen kunne benevne noen kroppsdeler, noen leker, mat som barnet kjenner til, forskjellige klær, kjente ting og steder i omgivelsene og enkle handlingsord som hei, hadet, natta, ja, nei, synge, spise, få, og lignende. Barnet bør også klare å kombinere et verb og et substantiv, og mange barn i denne alderen begynner å si ytringer med tre-fire ord. I tillegg har barnet generelle kommunikasjonsferdigheter, dvs. å få den voksnes oppmerksomhet, kunne be om noe, stille spørsmål, vise glede/sinne, protestere og lignende. Barnet forstår som regel lengre setninger enn de selv kan produsere.

3 år
En 3-åring er et barn i rask utvikling. Her ser vi en "utviklingsspurt" innen ordforrådet, og frem til 4-års alderen vil barnet lære ca. 2000 ord, i tillegg til en rekke andre kommunikasjonsferdigheter. Barnet klarer også å konstruere mer og mer avanserte setninger.

4 år
En 4-åring har et aktivt ordforråd (ord barnet kan bruke i egne ytringer) på ca. 2000 ord, og et passivt ordforråd (ord som barnet forstår, men ikke nødvendigvis bruker selv) på ca. 8000 ord. Det klarer å bruke spørreord, og bøyer verb i fortid og fremtid. De fleste barn har også nå oppnådd en god uttale av de fleste språklydene. I tillegg kan de klare å beskrive ord/forklare hva et ord betyr, og de kan fortelle små historier om hendelser de har opplevd.

5 år
I denne alderen dukker som regel interessen for å lese og skrive opp. Grammatikken til barnet blir mer korrekt, og barnet kan også rime på egenhånd. Setninger på 8-10 ord er som regel ikke noe problem i denne alderen.

6 år
Barnet har i denne alderen et ordforråd på ca. 10000 ord. De fleste vil også skjønne forskjellen på en setning, et ord og en lyd, såfremt barnet får dette forklart på en adekvat måte.

Personlighetens utvikling

Mange foreldre blir overrasket over at deres første barn allerede som nyfødt har en markert og distinkt personlighet. Når foreldrene får barn nr. to kan de bli like overrasket over at dette barnet er så forskjellig fra deres første barn. Dette gir seg først og fremst uttrykk i barnets temperament. Noen barn gråter lite, andre gråter mye. Noen liker å bli badet, andre sparker og motsetter seg dette. Noen reagerer på hver eneste lyd, mens andre barn kan sove søtt på en byggeplass. Det forskes mye på dette området, og forskningen gir støtte til teorien om at ihvertfall en viss del av personligheten til mennesker er medfødt. Det viser seg også at temperament og lignende personlighetstrekk synes å være mer eller mindre stabile hos en person gjennom hele livet, uansett påvirkning av ytre forhold.

Det finnes mange forskjellige teorier om hvordan og hvorfor personligheten utvikler seg gjennom barndommen. Sigmund Freud hadde en teori om at personligheten utvikles ved at barnet gjennomgår en rekke psykoseksuelle stadier, og til slutt løser Ødipus-konflikten. Denne teorien har i dag få tilhengere, og det finnes lite (eller ingen) forskning som tyder på at Freud var inne på noe der.

Andre teorier om personligheten og dens utvikling: Sosial læringsteori, den humanistiske tilnærmingen og den kognitive tilnærmingen.

Sosial utvikling

Er når barnet er med andre mennesker og kan forholde seg til andre.

Referanser

Atkinson, Atkinson, Smith, Bem & Nolen-Hoeksema (2000). Hilgard's Introduction to Psychology, 13. utg.. Harcourt College Publishers. ISBN 0-15-508044-X.