Barnevakten

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barnevakten
Offisielt navnStiftelsen Barnevakten
Org.formStiftelse
Org.nummer922771995
Stiftet2000
LandNorge
HovedkontorBergen
UtmerkelserReklame for Alvor (2005)
Nettstedwww.barnevakten.no

Barnevakten er en norsk, ideell stiftelse[1] som jobber for at barn og unge skal bruke digitale medier på en trygg og bevisst måte. Organisasjonen ble opprettet i 2000, og finansieres gjennom medlemskap fra foreldre, barnehager og skoler, offentlig støtte og noen sponsorer.

Barnevakten gir frakta og råd om barns mediebruk. Rådene bygger på FNs barnekonvensjon som sier at barn har rett til å motta informasjon gjennom medier, men samtidig en rettighet til å bli beskyttet mot skadelig medieinnhold.

Barnevaktens verdier er de samme som norsk skole, en kristen og kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det betyr blant annet å jobbe for å reflekrere over hvordan menneskeverdet blir ivaretatt i digitale kanaler gjennom ansvarliggjøring av barn, unge og voksne i bruk av digitale medier og digital teknologi. Barnevakten har også jevnlige møter med utviklerne av de største sosiale og digitale medieplattformene som barn og unge bruker og utfordrer dem til å legge bort kommersielle hensyn og heller tilpasse teknologien slik at den bygger opp om menneskeverdet.

Over halparten av grunnskolene i Norge benytter seg av foredrag og ressurser fra Barnevakten. I 2019 holdt representanter for Barnevakten over tusen foredrag over hele landet, for over 70 000 tilhørere. Nettsiden barnevakten.no hadde over fire millioner sidevisninger i 2021.

Daglig leder er Leif Gunnar Vestbøstad Vik.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Barnevakten startet i 2000 som et resultat av en aksjon mot eventyrserien Xena: Warrior Princess, som ble vist av den norske fjernsynskanalen TV3.[3] Initiativtaker Roar Røise mente at «Xena ble sendt i et tidspunkt hvor barn, selv de aller minste var den mest vanlige seeren og hvor foreldrene ikke forventer at barn blir utsatt for disse voldsinntrykkene»,[4] og forsøkte å overtale TV3 til å flytte programmet til et senere sendetidspunkt. Da han fikk til svar at TV3 ikke ville endre på sendeskjemaet, med begrunnelsen at Xena bare var «eventyr og fiksjon»,[5] sendte han brev til annonsørene som hadde sendt reklame i forbindelse med TV-programmet. Dette førte til at 20 av 30 annonsører valgte å trekke seg, og TV3 fjernet Xena fra sitt sendeskjema.

Barnevakten fikk i etterkant av aksjonen kritikk fra blant andre Thomas Gramstad, leder for den norske Xena-fanklubben Xenadu.[6] Han mente at barn og ungdom var den viktigste målgruppen for Xena-serien, og at de kvinnelige helteskikkelsene i TV-serien kunne være til inspirasjon for den oppvoksende generasjon.[7] Gramstad uttalte videre at «det er et kolossalt underskudd på kvinnelige helter og rollemodeller i vestlig litteratur og kulturliv».[3] Røise fastholdt på sin side at «Xena er et dårlig forbilde for barn idet hun løser sine problemer nesten utelukkende gjennom våpenbruk, vold og drap og går heller ikke av veien for å bruke tortur under avhør».[4] Gramstad fremholdt at dette ikke var riktig, og at Røise blandet sammen Xenas fortid med «nåtiden» i serien, ettersom serien handlet om tiden etter at Xena vendte seg vekk fra det onde, og prøvde å sone eller rette på det gale hun hadde gjort. Ifølge Gramstad var derfor tilgivelse og forsoning viktige temaer i serien.[8]

Roar Røyses engasjement kom samtidig med at en rekke ideelle organisoner presset på Stortinget for å innføre nye lover i Norge som kunne regulere at TV-kanaler ikke kunne sende innhold med høy aldersgrense på ettermiddagstid. Det resulterte i innføring av den såkalte vannskilleloven i 2021 (Etter modell fra Storbritannia) der innhold rettet mot de minste barna ikke fikk sendetid før kl. 19 på kvelden og innhold med høyrere aldersgrenser måtte settes opp etter kl.21.00. Ref. Kringkastingsloven § 2-5 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2001-09-21-1093 «Program som inneholder scener eller innsalg som kan være skadelig for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling skal bare sendes etter kl 21.00.»

Barnevakten ble etablert som en selvstendig organisasjonen i 2000 i kjølvannet av aksjonen mot Xena og innføringen av vannskilleloven. Initiativet til etableringen kom fra organisasjonen Tro og Medier i. I perioden 2000–2010 utviklet Barnevakten seg til å bli en tydelig samfunnsaktør i debatten om medietilbudet til barn og unge i Norge, og ble ofte intervjuet i riks- og regionpresse.[9] Barnevakten var med i Trygg Bruk-nettverket i Norge fram til nettverket ble nedlagt 2021. Trygg Bruk-nettverket var et nettverk av offentlige og ideelle aktører som jobbet for at barn skal være trygge på nettet. Trygg Bruk-nettverket ble ledet av Medietilsynet. Fra 2022 ble Barnevakten deltager i arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, som er ledet av regjeringen.

I 2019 ble Barnevaktens organisasjonsform endret fra forening til stiftelse.

Barnevakten har hatt bred støtte for sitt verdibaserte og forebyggende arbeid fra en rekke politiske partier på Stortinget. Blant annet tidligere statsminister Erna Solberg som frontet Spilluka til Barnevakten i 2021. Gjennom partnerskap i Bruk-Hue-turneen fra 2010 - 2018 med Telenor, Medietilsynet og Røde Kors satte organisasjonen fokus på forebygging av digital mobbing da mobiltelefonene ble vanlig blant barn og unge. Barnevakten har også blitt kritisert for å være for mye opptatt av moral og ta til orde for å begrense barns tilgang på særlig seksualisert informasjon gjennom mediene. I en artikkel i Dagens Næringsliv blir Barnevakten kritisert for å drive skremselspropaganda og støtte digital overvåking av barn.[10]

Internasjonalisering[rediger | rediger kilde]

I februar 2008 fikk Barnevakten tildelt 2,4 millioner kroner i støtte fra Kavlifondet for å utvikle en engelskspråklig nettside.[11] Dette markerte starten på en større internasjonal satsing fra organisasjonen. «Kids and Media» ble valgt som navn på Barnevaktens arbeid utenfor Norge.[12] De britiske nettsidene ble lansert i oktober 2009.[13]

1. januar 2010 startet prosjektet Kids and Media Danmark, også dette finansiert med oppstartsstøtte fra Kavlifondet. Kids and Media Danmark ble drevet som en egen organisasjon med nettside, foredragsvirksomhet og informasjonsmateriell etter samme modell som i Norge.[14]

Arbeidet i Danmark ble avsluttet høsten 2017, og Barnevakten konsentrerte arbeidet sitt innenfor Norges grenser. I 2022 ble kids and media gjenopprettet som et nettvettkonsept rettet mot innvandrerforeldre i Norge med minoritetsspråklig bakgrunn.

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Barnevakten hadde i 2022 om lag 5000 enkeltmedlemmer.[15] Organisasjonens hovedkontor ligger på Danmarksplass i Bergen.

Profil[rediger | rediger kilde]

Barnevakten jobber for å forebygge og håndtere blant annet nettmobbing, digitalt utenforskap, netthat og all kriminalitet mot barn i digitale kanaler. Det viktigste tiltaket for god forebygging er å samle foreldre, barn og lærere til kveldsskoler og andre fysiske samlinger i lokalmiljøet der det blir gitt rom for dialog og deling av felles erfaringer. Dette er et viktig bidrag til lokaldemokratiet og gir barna selv mulighet til å sette ord på sine opplevelser og bli lyttet til av foreldre og lærere. De fysiske samlingene skjer gjerne i samarbeid med foreldreutvalg, politi og skolen.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Barnevakten har blant annet kommet med høringsuttalelser relatert til endringer i markedsføringsloven, opplæringsloven og kringkastingsloven. I 2020 lanserte organisasjonen flere forskningsrapporter om barn, foreldre og læreres holdninger til skjermbruk.[16]

I 2021 ga Barnevakten ut en fagfellevurdert bok om digital dømmekraft. Boken er tatt inn på pensum på flere av lærerutdanningene i Norge.[17]

Barnevakten samarbeider tett med frivillige organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører for å skape trygge rammer og fremme gode medieprodukter.[9]

Årets familieprogram[rediger | rediger kilde]

Fram til 2014 delte Barnevakten ut prisen Årets Familieprogram. Prisen gikk til norskproduserte fjernsynsprogram som har utmerket seg som en produksjon av høy kvalitet, samtidig som den skal appellere til flere aldersgrupper, skape engasjement og fellesskap i familien, fremme positive verdier og utvise forbilledlig språk og fremtoning. Vinneren velges på bakgrunn av publikums vurderinger gjennom avstemning på barnevakten.no, publikumsinnspill til Barnevakten samt Barnevaktens egen vurdering.[18]

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen finansieres i hovedsak av medlemskap, offentlig støtte gjennom statsbudsjettet (Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet) og private gaver. Barnevakten ble i 2005 tildelt reklamebransjens årlige veldedighetskampanje «Reklame for alvor» til en verdi av mellom 10 og 15 millioner kroner.

Barnevakten har markert seg med en tydelig stemme i den offentlige debatten om medienes, myndighetenes og foreldrenes ansvar for barns mediebruk og samtidig har Barnevakten bidratt positivt for å styrke foreldrenes rolle som veiledere og grensesettere for sine barn på medieområdet.

Karita Bekkemellem

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om oss». Barnevakten. Besøkt 26. januar 2019. 
  2. ^ Vik, Leif Gunnar Vestbøstad (11. juni 2020). «Barnevakten er 20 år – det startet med en krigerprinsesse». Barnevakten. Besøkt 24. september 2022. 
  3. ^ a b «Aksjon mot «Xena»». Dagbladet. 10. oktober 2000. Besøkt 11. november 2007. 
  4. ^ a b «Barnevakten driver ikke sensur!». Dagbladet. 26. september 2000. Besøkt 11. november 2007. 
  5. ^ «Det er makt i». Dagbladet. 21. september 2000. Besøkt 11. november 2007. 
  6. ^ Xenadu, norsk Xena-fanklubb folk.universitetetioslo.no (Død lenke)
  7. ^ Gramstad, Thomas (26. september 2000). «Ensidig Xena-hets». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. september 2022. 
  8. ^ Gramstad, Thomas (5. oktober 2000). «Et forsvar for Xena». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. september 2022. 
  9. ^ a b «Vi er Barnevakten!». Barnevakten. Besøkt 30. august 2010. 
  10. ^ «Det Samnøen kaller omsorg, kalles i Bippers beskrivelse 'detaljert rapportering', 'kontaktkontroll', 'tidskontroll', 'brukskontroll' og 'app-kontroll'. I tillegg kommer sporing via GPS.», fra Dagens Næringsliv, 11-12. februar 2012, side 2, artikkelen «Kontrollfrikenes tidsalder»
  11. ^ «Barnevakten satser internasjonalt». Adressa. 13. februar 2008. Besøkt 30. august 2010. 
  12. ^ «Kids and media». Barnevakten. Besøkt 24. september 2022. 
  13. ^ Organisasjon – www.barnevakten.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 30. august 2010
  14. ^ Kavlifondet Arkivert 11. august 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 30. august 2010
  15. ^ Organisasjon - www.barnevakten.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 30. august 2010
  16. ^ Jansen, Sjur (11. februar 2020). ««Skjermet barndom?»». Barnevakten. Besøkt 24. september 2022. 
  17. ^ Barnevakten. «Fagbok til læreren om digital dømmekraft». Barnevakten. Besøkt 24. september 2022. 
  18. ^ Organisasjon – www.barnevakten.no Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine. Besøkt: 1. september 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barnevakten&oldid=23021858»