Baranja (region)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Baranja

Baranja (ungarsk Baranya, kroatisk Baranja, serbisk Барања, tysk Branau) er en geografisk region mellom Donau og Drava. Området er hovedsakelig delt mellom Ungarn og Kroatia, med små folketomme område på høyresiden av Donau. I Ungarn er regionen delt inn i Baranya fylke, mens den i Kroatia er en del av Osijek-Baranja fylke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gjennom historien har Baranja vært en del av Romerriket, hunerriket, kongedømmet til østgoterne, kongedømmet til langobardene, kongedømmet til avarerne, Frankerriket, fyrstedømmet Balaton, Det bulgarske riket, kongedømmet Ungarn, Det osmanske rike, Habsburgmonarkiet, Det østerrikske riket og Østerrike-Ungarn. I 1918-1921 ble regionen delt mellom Ungarn og kongeriket av serbere, kroater og slovenere (seinere kjent som Jugoslavia).

Regionen Baranja ble bosatt av slavere på 500-tallet, og på 800-tallet ble den en del av det slaviske fyrstedømmet Balaton. Ungarere kom til området på 800-tallet og grevskapet Baranja ble en av de første enhetene i kongedømmet Ungarn på 1000-tallet.

På 1500-tallet erobret Det osmanske rike Baranja, og det ble en del av sanjaken Mohács, en osmanske administrativ enhet med byen Mohács som sete. Mot slutten av 1600-tallet ble Baranja erobret av Habsburgmonarkiet, og det ble en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn.

I 1848 inkluderte det erklærte området Serbisk Vojvodina Baranja, men serberne klarte ikke å få kontroll over regionen.

I følge folketellingen i 1910, i hele Baranja regionen (Baranja fylke) hadde 352 478 innbyggere. Befolkningen fordelt på språk (folketellingen i 1910): [1]

I 1918 ble hele regionen Baranja erobret av serbiske tropper og ble administrativt en del av det nyopprettede Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere.

Ved Trianon-traktaten (en del av freden i Versailles) i 1920, ble Baranja formelt delt mellom Ungarn og Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere, men var de facto administrert av sistnevnte (seinere Jugoslavia) fram til 1921.

14. august 1921 ble den serbisk-ungarske republikken Baranya-Baja erklært selvstendig. Den inkluderte Barnaja og den nordlige delen av regionen Bačka. 21.-25. august 1921 ble området i republikken delt mellom Ungarn og Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere, som tidligere var avgjort i Trianon-traktaten.

Den nordlige delen av Baranja i Ungarn ble en del av Baranya fylke. Den sørlige delen av regionen ble en del av Bačka fylke mellom 1918 og 1922, del av Bačka oblast mellom 1922 og 1929, og i 1929 innlemmet i Donau Banovina, en provins i Kongedømmet Jugoslavia. I 1941 ble det jugoslaviske Baranja okkupert av Ungarn, men gitt tilbake til Jugoslavia i 1944.

Etter 1945 ble jugoslavisk Baranja en del av sosialistrepublikken Kroatia. Mellom 1991 og 1995 var regionen under Den Serbiske Republikken Krajina sin kontroll, og mellom 1995 og 1997 var den en del av Srem-Baranja oblast, administrert av FN, før det i 1997 ble gitt tilbake til Kroatia. I dag er denne delen av regionen en del av Osijek-Baranja fylke.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ungarsk Baranya[rediger | rediger kilde]

Baranya fylke i Ungarn

De største byene i Ungarsk Baranya (folketall fra 2001) er:

Kroatiak Baranja[rediger | rediger kilde]

Osijek-Baranja fylke i Kroatia

Kommuner i Kroatiak Baranja (folketall fra 2001): [2]

Hovedbyen i Kroatisk Baranja er Beli Manastir med 8671 innbyggere (2001). Det meste av kommunene i Kroatisk Baranja har en kroatisk etnisk majoritet.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]