Baqaa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Baqaa, (bokstavelig: varighet), er et begrep som brukes i sufi-filosofi som beskriver en bestemt tilstand til livet med Gud, gjennom Gud, i Gud og for Gud. Det er toppen av den mystiske manazil, det vil si målet eller oppholdssted. Baqaa består av tre grader, hvor hver og en refererer til et bestemt aspekt av de guddommelige manifestasjoner forstått som et prinsipp om eksistens i sin kvalitative utvikling, bestående av tro, kunnskap og nåde.