Baojia
Baojia (kinesisk: 保甲; pinyin: bǎojiǎ; Wade–Giles: pao-chia) var det kinesiske militssystrem som opprinnelig ble organisert av Wang Anshi i 1076 under Songdynastiet i Kina. Foranledningen var kampen mot sjøpiratene lands sørøstkystene og røverbandene i landets indre .[1]
I Wangs opprinnelige system ble ti familier organisert i fylkinger kalt bao («vaktlag»).
Under Mingdynastiet ble denne enheten kalt jia («tiender») og ti slike jia utgjorde da en bao. Innen en jia og en bao roterte ledelsespostene, og de respektive ledere ble kalt jiazhang/jiazong eller baozheng/baozhang. I praksis bestod en jia imidlertid av 4 til 13 familier og en bao var bare mer eller mindre 10 jia. I enkelte deler av Jingnan fantes det dessuten et mellomnivå kalt 'dang med rundt 30 familier.[2]
Under Qing-dynastiet, ble baojiasystemet utvidet til å dekke hele Kina.[3] Imidlertid skriver Ju Dongzu at systemet var stort sett ineffektivt i denne perioden, og var blitt til en ren formalitet.[4] Men fra å ha vært et nesten rent selvforsvarssystem ble baojia i 1835 utvidet til å bli et skatteinnkrevingssystem. Dette førte til maktmisbruk og lokal uro.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Timothy Brook: The Chinese State in Ming Society, Routledge, 2005, s. 36, ISBN=978-0-415-34506-4
- ^ Timothy Brook: The Chinese State in Ming Society, Routledge, 2005, s. 37
- ^ Mote, Frederick W. (2003). Imperial China 900-1800 (Illustrated utg.). Harvard University Press. s. 918–919. ISBN 978-0-674-01212-7. Besøkt 23. september 2009.
- ^ Li, Huaiyin (2005). Village governance in North China, 1875-1936 (Illustrated, annotated utg.). Stanford University Press. s. 42–43. ISBN 978-0-8047-5091-2. Besøkt 24. september 2009.