Banjarmasin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jalan Lambung Mangkurat, en gate i Banjarmasin.

Banjarmasin er provinshovedstaden i provinsen Sør-KalimantanBorneo i Indonesia. Innbyggertallet anslås (2005) til 572.900.

Byen ligger på en øy i elvedeltaet nær der hvor elvene Barito og Martapura møtes. Byen er omgitt av elver av varierende størrelse og lengde. De største av dem er Martapura og Nagara. Av den grunn har byen fått tilnavnet elvebyen.

Banjarmasin er en viktig havneby, og ligger sentralt til i det ressursrike Baritoområdet. Herfra utskipes gummi, pepper, tømmer, olje, kull, gull og diamanter. Byen har et stort oljeraffineri og det er kullgruver og sagbruk i omegnen.

På 1300-tallet var Banjarmasin del av det hinduistiske kongedømmet Madjapahit, men på slutten av 1400-tallet overtok muslimske herskere. Nederlenderne begynte handelsvirksomhet her i 1606. Britene kontrollerte havnen i flere kortere perioder. I 1787 ble Banjarmasin et nederlandsk protektorat.