Banhu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Banhu

Banhu (kinesisk: 板胡, pinyin: Bǎnhú) er et kinesisk tradisjonelt strengeinstrument innen huqin-familien av musikkinstrumenter. Den benyttes primært i det nordlige Kina. Ban betyr trestykke, og hu er kort for huqin.

Som de mer kjente erhu and gaohu har en banhu to strenger, holdes vertikalt, og buehåret passerer mellom de to strengene. Banhuen skiller seg fra erhuen ved at lydboksen vanligvis er laget av kokosnøttskall istedet for av tre, og at fremsiden ikke er dekket med slangfeskinn men av en tynn treplate.

Banhu kalles av og til «banghu», ettersom den ofte benyttes i nordkinesiske bangzioperaen, som i qinqiang fra provinsen Shaanxi.

Instrumentet yehu, en berslektet type kinesisk fele med kokosnøttlydboks og treoverflate, brukes fortrinnsvis i Sørkina.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]