Bandoneon

Bandoneon eller bandoneón er en type trekkspill som ble konstruert i 1846 av den tyske instrumenthandleren og musikklæreren Heinrich Band (1821–1860) og som ble oppkalt etter ham.

Utbredelse, produksjon og utøvere[rediger | rediger kilde]

Bandoneonet, og den nær beslektete tyske konsertinaen, ble raskt populære i Tyskland, og det ble dannet tallrike Bandoneonverein, bandoneonorkestre med amatører som gjerne spilte populære sanger. De fleste orkestrene forsvant imidlertid under og like etter 2. verdenskrig.

I 1880-årene kom også bandoneonet med tyske sjøfolk og innvandrere til Buenos Aires i Argentina og Montevideo i Uruguay, og fikk i løpet av kort tid en sentral rolle i tangomusikken, som på den tiden var i ferd med å bli skapt nettopp i disse byene.

Den mest kjente bandoneonfabrikken var Arnold-fabrikken i Carlsfeldt sørøst i Tyskland. Den ble grunnlagt av Ernst Luis Arnold (1838–1910), og videreført av hans tre sønner Hermann (1859–1946), Paul (1866–1952) og Alfred (1878–1933). I 1911 startet Alfred og Paul sin egen bandoneonproduksjon, og det ble begynnelsen til det berømte AA-bandoneonet (AA står altså for Alfred Arnold), som er det eneste instrumentet dagens profesjonelle utøvere vil spille på. Da Alfred Arnold døde i 1933 produserte 100 arbeidere på fabrikken hans over 600 instrumenter i måneden. På det tidspunktet ble 85% av bandoneonene eksportert til Argentina og Uruguay.

En av de fremste utøvere og komponister av bandoneon-musikk var argentineren Ástor Piazzolla (1921–1992). Men det har vært og er en rekke andre glimrende bandoneonister i Argentina. Også Per Arne Glorvigen fra Dovre er en internasjonalt anerkjent bandoneonist.