Banc d’Arguin nasjonalpark
| Banc d'Arguin nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 | |||
| Land |  Mauritania | ||
| Innskrevet | 1989 | ||
| Kriterium | IX, X | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Afrika | ||
| Referanse | UNESCO nr. 506 | ||
  Banc d’Arguin nasjonalpark (Mauritania) | |||
Banc d'Arguin nasjonalpark (fransk: Parc National du Banc d'Arguin) ligger på Mauritanias atlanterhavskyst, mellom hovedstaden Nouakchott og Nouâdhibou. Parken, som er et verdensarvområde, er et svært viktig vinterkvarter for trekkfugler, særlig vadefugler. De utenforliggende havområdene er blant de rikeste fiskefeltene i Vest-Afrika. Ønsket om å beskytte fiskeriene var et vesentlig motiv ved opprettelsen av nasjonalparken.
Nasjonalparken ble opprettet i 1976; den ble et Ramsarområde i 1982 og et verdensarvområde i 1989.
Parken omfatter et område på 1,2 millioner hektar, hvorav 55 % er i sjøen, og 45 % er på land. Verneområdet går 80 km ut i havet, og i snitt 35 km inn i landet. Havdybden er for det meste mindre enn 5 meter, og landdelen av parken stiger på det meste til 15 moh.
Sjøområdene har store områder med sjøplanter som utgjør viktige klekkeområder for fiskene. Parken representerer et verdifullt og unikt eksempel på at Saharaørkenen grenser direkte til Atlanterhavet. Landskapet omfatter sanddyner, marskland, mangrovesumper, mudderflater skapt av tidevannet, og et mylder av kanaler, banker og småøyer. De viktigste hekkesonene er sandstrendene, inkludert øyene Tidra, Niroumi, Nair, Kiji og Arguim.
Dette unike landskapet, med meget lav menneskelig aktivitet, gjør parken til vinterkvarter for mer enn 2 millioner trekkfugler fra Nord-Europa, Sibir og Grønland, noe som tilsvarer 30% av trekkfuglene fra disse områdene. Viktige trekkfuglarter her er flamingoer, sandlo, tundralo, polarsnipe, rødstilk, lappspove, skjestork (Platalea leucorodia leucorodia), sandterne og andre terner.
Bestanden av hekkende fugler er også bemerkelsesverdig stor og variert. Mellom 25 000 og 40 000 par, fra 15 ulike arter, gjør dette til en av de største hekkeområdene for sjøfugl i Vest-Afrika. Hekkefuglene omfatter blant annet langhaleskarv, hvitpelikan, rovterne, kongeterne, makrellterne, dvergterne, tøyleterne, gråhodemåke, smalnebbmåke. Typiske afrikanske former er strandhegre og underarter av gråhegre (Ardea cinerea monicae) og skjestork (Platalea leucorodia balsaci).
Parken er hjem for om lag 25 % av verdens bestand av munkeseler (Monachus), kanskje den eneste bærekraftige bestanden. To truede arter havskilpadder ruger her, og området har også en verneverdig restbestand av dorcasgaselle (Gazella dorcas).