Balsfjord
| Balsfjord Báhccavuotna Paatsivuono | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | balsfjording | ||
| Grunnlagt | 1860 | ||
| Adm. senter | Storsteinnes | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 496,96 km²[2] 1 440,59 km²[1] 56,37 km²[1] | ||
| Befolkning | 5 517[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 3,83 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 2 601 | ||
| Kommunenr. | 5532 | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Laila Monica Johannessen (Sp) (2019, 2023) | ||
 Balsfjord 69°18′17″N 19°12′13″Ø | |||
Balsfjord kommune (nordsamisk: Báhccavuona suohkan, kvensk: Paatsivuonon komuuni) ligger i Troms fylke. Den grenser i nord til Tromsø, i øst til Storfjord, i sør til Målselv, og over fjordene i vest til Senja (kommune). Kommunen ligger på begge sider av Balsfjorden. Det meste av Malangshalvøya hører til kommunen. I sørøst strekker den seg nesten til svenskegrensen. Videre Langdalen, Balsfjordeidet og Tamokdalen i sørøst.[4]
Balsfjord er en del av Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Sammen med Karlsøy og Tromsø er man med i Tromsø-områdets regionråd. I Den norske kirke tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen, i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme), Balsfjord kommune.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Det er helleristninger (2500-4000 gamle) ved Balsfjord kirke på Tennes, (bygd 1856). Ved botnen av Nordfjorden, i Malangen, finnes også et cirka 3000 år gammelt helleristningsfelt.
Kommunen ble opprettet som kommune 1860. Seinere ble Malangen skilt ut (1871), og så var det noe mindre grensejusteringer mot Lyngen (1875) og Målselv (1904). 1964 ble Balsfjord og Malangen, unntatt områdene vest for Aursfjorden og rundt fjordbotnen, slått sammen. Sine nåværende grenser fikk Balsfjorden 1966 da Sørelvmo-området ble overført til Målselv kommune.[4]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Kommunen er dominert av de to fjordene Balsfjorden og Malangen. Rundt fjordene er slake, fruktbare lier som gir gode forhold for jordbruk. De sørlige delen av kommunen, mot Målselv, har mange store vatn: Sagelvvatnet, Josefvatnet, Indre og Ytre Fiskelausvatnet, Takvatnet og Fjellfrøsvatnet. Østover fører Balsfjordeidet over til Storfjord. Nord for dette eidet ligger de sørligste fjellene i Lyngsalpan hvor den 1 505 meter høye Piggtinden står på grensepunktet mellom Balsfjord, Tromsø og Storfjord kommuner. Helt i sørøst ligger Tamokdalen, omkranset av de massive fjellene som er karakteristisk for Indre Troms.
Malangen i den vestlige delen av kommunen var egen kommune fram til 1964.
Det høyeste fjellet i Balsfjord er Rostafjellet (1 590 moh), tett etterfulgt av Vassdalsfjellet (1 587 moh), Lille Russetinden (1 527 moh) og Rasmustinden (1 224 moh).
E6 og E8 går gjennom kommunen, og de to europaveiene møtes på Nordkjosbotn.
Bosetning[rediger | rediger kilde]
Per 2. kvartal 2022 har kommunen et befolkningsantall på 5 516. Størstedelen av befolkningen bor rundt innerst del av Balsfjorden og de daler og eier som ligger der. Her ligger også kommunens to tettsteder: Nordkjosbotn (483 inbyggere per 1. januar 2023[5]), som er et viktig trafikknutepunkt med videregående skole, og kommunesenteret Storsteinnes (1 107 inbyggere), som blant annet huser Midt-Troms Museums naturhistoriske avdeling.[6]
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
E6 går gjennom kommunen fra sørvest mot nordøst. Veien forbinder kommunen med Målselv i sør og Storfjord i øst. E8 er hovedvei fra Finland til Tromsø og deler strekningen fra Skibotn til Nordkjosbotn med E6 og går derfra langs Balsfjordens østside mot Tromsø. Balsfjord kommune har to veiforbindelser til Tromsø, E8 og Fylkesvei 858. Fylkesveien tar av fra E6 i Sørkjosen, gjennom Storsteinnes og videre til Malangseidet og inn i Tromsø kommune nordligst på halvøya. Der føres fylkesveien i en undersjøisk tunnel over på Kvaløya som har bruforbindelse til byen Tromsø. Fylkesvei 7892 fører langs vestsiden av halvøya. Fylkesvei 87 går gjennom Tamokdalen lengst øst i kommunen til Øverbygd i Målselv.
Inntil midten av 1900-tallet var sjøveis kommunikasjon viktigst i Balsfjord kommune og bebyggelsesmønsteret er fremdeles noe preget av det.
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
Tettstedet Storsteinnes på vestre side av Balsfjordens indre del er kommunesenter og et lite regionsenter også for nabokommunene. En stor andel av kommunens innbyggere bor i eller nær ved dette tettstedet.
Nordkjosbotn er det andre tettstedet innerst i Balsfjorden. Her møtes europaveiene og stedet er omtalt som Nord-Norges største veikryss.
Malangen er et eldre kirkested og kommunesenter i vestre del av kommunen. Stedet ligger mer avsides i forhold til veiforbindelsene, men lå sentralt den gang sjøen var viktigst som ferdselsåre.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Balsfjord.
Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 24,3 | +3,5 | 631 | +53 | 5 | +1 | 2 |
| Senterpartiet | 21,2 | -7,1 | 550 | -237 | 4 | -2 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 18,6 | +7,6 | 482 | +176 | 4 | +2 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 18,1 | -9,2 | 469 | -290 | 4 | -2 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 7,6 | +5,0 | 197 | +126 | 1 | +1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 5,2 | +2,6 | 136 | +64 | 1 | +1 | |
| Konservativt | 3,3 | +2,2 | 85 | +53 | |||
| Miljøpartiet De Grønne | 1,8 | -1,2 | 48 | -35 | |||
| Andre | -3,4 | -96 | -1 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 59,6 % | 2 665 | 19 | 7 | |||
| Ordfører: Laila Johannesen (Sp) | Varaordfører: Kenneth Hansen (Frp) | ||||||
| Merknader: Kilde: [7][8] | |||||||
Øvrig[rediger | rediger kilde]
Nordkjosbotn har videregående skole. På Storsteinnes er det sykehjem. Både Nordkjosbotn og Storsteinnes har idrettshall. På Mortenhals, ved Malangen, ligger Folkehøgskolen 69° Nord.[4]
Delområder[rediger | rediger kilde]
Balsfjord kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2013):
- Malangen (1323)
- Vestre Balsfjord (2480)
- Østre Balsfjord (1747)
Bosted ikke oppgitt (12)
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Landbruk og tilknyttet industri er de viktigste næringene i kommunen. Ingen andre kommuner i Troms har så mye dyrket mark. Det er også store områder med produktiv skog, stort sett løvskog. Hva gjelder jordbruket så baseres det mest på melke- og kjøttproduksjon. Balsfjord har det høyeste antall storfe, sau og geit blant kommunene i Troms. Geiteholdet i kommunen er det største i hele landet. På Storsteinnes ligger ysteriet som er landets største geitostprodusent.
En stor del av gårdsbrukene drives i kombinasjon med annen virksomhet. Fiskeflåten består av middelstore og mindre båter, og fangstene føres i land utenfor kommunen. Store arbeidsplasser er ysteriet på Storsteinnes, ølproduksjon i Nordkjosbotn, kornsilo, kraftfor, fiskeforfabrikker og Bergnestet asfalt og pukkverk. 28% av yrkesbefolkningen arbeider utenfor kommunen, hvorav 16% i Tromsø.[4]
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
E6 går gjennom kommunen. Nordkjosbotn er et viktig trafikknutepunkt. Herfra går E8 til Tromsø (73 km), den går også østover mot Finland, med felles trasé med E 6 på strekningen Nordkjosbotn–Skibotn. Fra Øvergård på Balsfjordeidet går Rv. 87 gjennom Tamokdalen til Øverbygd, og videre til E 6 i Bardu. Rv. 858 går fra E 6 ved Tømmerelvbrua, gjennom Storsteinnes og Mestervik, (som var kommunesenter i tidligere Malangen kommune), langs Balsfjorden ut til nordspissen av halvøya, videre til Larseng på Kvaløya (Ryaforbindelsen). Fra Oldervik på Fv. 858 fører Fv. 286 langs Malangen og Straumsfjorden tilbake til Fv. 858 på nordspissen av Malangshalvøya.[4]
Kultur[rediger | rediger kilde]
Malangsrevyen har vunnet flere priser.
Kommunens tusenårssted er Fjordmuseet på Storsteinnes. Museet står også for drifta av den gamle saga i Aursfjorden. Dette er den eneste oppgangssaga i Nord-Norge som fortsatt finnes. Den er fra 1796 og ligger i Sørfjorden, innerst i Malangen.[4]
Det ble plantet tusenårstrær utenfor rådhuset, ved Fjordmuseet og sykehjemmet Malangstun i Malangen. Treet utenfor rådhuset har vært skadet av gravearbeider flere ganger og skiftet ut.
Øst for Storsteinnes ligger naturreservatet Sørkjosleira, og på vestsiden av Balsfjorden ligger naturreservatet Kobbevågen, et viktig trekkfuglområde.[4]
Fotballklubber i kommunen er Storsteinnes IL, Foot 04, Nordkjosbotn IL, Laksvatn IL og Malangshalvøya BK
Kjente personer fra Balsfjord[rediger | rediger kilde]
- Edvard Holm Johannesen (1844-1901), ishavsskipper og oppdager
- Andreas Beck (1864-1914), ishavsskipper
- Lillemor von Hanno (1900-1984), skuespiller og forfatter
- Helge Solvang (1913-2013), krigsveteran
- Otto Bastiansen (1918-1995), professor (kjemi), rektor ved UiO 1973-1976
- Asbjørn Sjøthun (1927-2010), ordfører, stortingsrepresentant (Ap) 1969-1989
- Sverre Heim (1951-), professor (medisin) ved UiO og kreftforsker
- Lars Fause (f. 1965), sysselmester på Svalbard fra 2021
- Lill Sverresdatter Larsen (1979-), leder av Norsk Sykepleierforbund fra 2019
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ a b c d e f g h Store norske leksikon
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ SSB
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret den 19.10.2023». Balsfjord kommune.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Balsfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no)Kommunefakta Balsfjord - Statistisk sentralbyrå
- (no) «Balsfjord» i Store norske leksikon
- (no) Balsfjord fjordmuseum
- (no) Visit Norway - Balsfjord Arkivert 19. oktober 2022 hos Wayback Machine.
Kommuner i Troms | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||