Balaibalan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Balaibalan er et planspråk, sannsynligvis fra 1500-tallet, som forskerne regner med er blitt til i ei sufi-sekt. Språket er også kjent som Bala-i-Balan eller Balaïbalan. Det eneste kjente eksemplaret av den såkalte Balaibalan-ordboka fins i Biblioteque Nationale i Paris.

Balaibalan er et a posteriori språk. Ordforrådet er hentet fra persisk, tyrkisk og arabisk, mens grammatikken bygger på forenkling av arabisk grammatikk. Språket ble skrevet med en spesiell utgave av det arabiske alfabetet. Skaperen av språket skal angivelig ha vært mystikeren Sjeik Mohyieddin, men om han virkelig har eksistert er usikkert.

Ulikt moderne planspråk, som for det meste er skapt for å bli brukt av flest mulig som internasjonale hjelpespråk, er Balaibalan trolig skapt som et hellig eller poetisk språk ut fra religiøse motiver. Balaiban kan ha vært et hemmelig språk som bare var tilgjengelig for en indre gruppe av brukere.

En spekulasjon er at det fantes en ide om at hver gang Gud ga menneskene ei ny åpenbaring, ga han dem også et nytt språk. Abraham fikk sin åpenbaring på hebraisk, Issa (Jesus) på arameisk og Muhammedarabisk. Ut fra denne hypotesen kan Balaibalan ha vært et uttrykk for ei oppfatning av at ei ny religiøs åpenbaring var på vei.

Balaibalan er det eneste planspråket som er godt dokumentert utenfor den vestlige kulturkretsen og uavhengig av den idehistoriske og vitenskapelige utviklinga fra renessansen.

Eksistensen av Balaibalan viser at å skape planspråk ikke er en spesielt moderne eller vestlig foreteelse. Planspråk i religiøs sammenheng, eventuelt innafor ulike former for hemmelige sammenslutninger, er trolig noe som har utviklet seg gang på gang over hele verden og over meget lang tid. Forskning i historiske arkiver utenfor Europa, og analyser av sjamanistiske og andre språk brukt i religiøse og andre sammenhenger, kan føre til at vi får vite om langt flere eksempler enn de som er kjent i dag.


Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • A. Bausani, Geheim- und Universalsprachen: Entwicklung und Typologie. Stuttgart, 1970: Kohlhammer.
  • F. Bergmann, Résume d'études d'odontologie générale et du linguistique générale, Paris, 1875
  • Silvestre DeSacy, Kitab asl al-maqasid wa fasl al marasid, Le capital des objets recherchés et le chapitre des choses attendues, ou Dictionnaire de l'idiome Balaïbalan. Notices et extraits des manuscrits de la Bibliothèque Impériale [Paris], 9: 365-396.
  • E. Drezen, Historio de la Mondolingvo, Moskvo 1991: Progreso.