Bakhjulsdrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prinsippskisse som viser tradisjonelt design med motor foran og drivhjul bak

Bakhjulsdrift, eller bakhjulstrekk, vil si at et kjøretøy har sin drivkraft mot bakken overført via bakre hjul, sett fra hovedfartsretningen. Så godt som alle tohjulte kjøretøyer som sykler, scootere og motorsykler bruker bakhjul som drivhjul, mens etterhvert de fleste, mindre firehjulinger har forhjulsdrift.

Styring er vanligvis koplet til forhjulene. De første bilene hadde ikke forhjulsoppheng og kraftoverføringsmidler som kunne håndtere både trekkkraft og styring på samme hjulpar. Bakhjulstrekk var derfor den foretrukne konstruksjon for biler i nesten 100 år. Forhjulstrekk ble utviklet og satt i bilproduksjon omkring 1930, men ble først populært utover fra 1960-årene.

Bakhjulsdriften med motoren foran på bilen, av vektfordelingsårsaker, var så vanlig, at Volkswagens «Beetle» med motor og kraftfordeling på bakakselen, var en særegenhet i lang tid.

bilstubbDenne bilrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.