Bakgrunnsstråling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bakgrunnsstråling er kjerne-stråling fra verdensrommet, elektromagnetisk stråling fra Solen og stråling fra radioaktive grunnstoffer på Jorden man blir konstant utsatt for. De naturlige typene av kjernestråling er alfa-, beta- og gammastråling. I områder med uranholdig alunskifer eller granitt i berggrunnen, kan radongass sive inn i bygninger nedenfra. På denne måten får man ekstra kjernestråling fra luften. Dette gjelder spesielt kjellere med dårlig lufting. Byggematerialene i murhus kan også sende ut radioaktiv stråling. For å redusere mengden radongass kan man støpe en grunnmur med tett såle ned mot bakken. På denne måten kan ikke gassen sive direkte inn i kjelleren. I områder med høy naturlig stråling bør naturlige oppholdsrom som soverom og stue plasseres over bakkenivå. Bakgrunnsstråling kan også forekomme ved store ulykker, som i Tsjernobylulykken i 1986.

Kosmisk stråling er elektromagnetisk stråling uten en spesifikk kilde. Hvor denne strålingen kommer fra avhenger av hvilket stråling det er, men mye tyder på at dette er beviset på eksistensen til the big bang. Før universet idag eksisterte, var universet mye mindre, varmere, og fyllt med en stor og lysende tåke som var hydrogenplasma Når universet utvidet seg, ble både plasmaen og strålingen som fyllte den ble kjøligere. Når universet hadde kjølt seg ned, og stabile atom kunne dannes, kunne de ikke lenger absorbere varmestrålingen. Dette gjorde til at universet ble gjennomsiktig og ikke en tåke. Fotonene som har forplantet seg siden da, har blitt svakere og de har en lavere energi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]