Bai Chongxi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bai Chongxi

Bai Chongxi (tradisjonell kinesisk: 白崇禧; pinyin: Bái Chóngxǐ; Wade-Giles: Pai Ch'ung-hsi; høflighetsnavn Jiansheng (健生); 18. mars 1893-1. desember 1966) var en muslimsk hui-kinesisk general i den nasjonale revolusjonshæren, Republikken Kinas hær, og en krigsherre med innflytelse i Guangxi-provinsen. Han kommanderte sine tropper selv og styrte delvis uavhengig i Guangxi, selv om provinsen var del av Republikken Kina. Likevel var Bai en nær alliert av Chiang Kaishek, og sto dermed i kontrast til andre "allierte" krigsherrer, slik som Feng Yuxiang, som var vanskelige å samarbeide med.

Krigsherretiden[rediger | rediger kilde]

Bai Chongxi var født Omar Chongxi Bai i Guilin i Guangxi. Han var en etterkommer av en persisk handelsmann kalt Baiderluden. Familien skiftet senere navn til Bai. Bai Chongxi gikk på militærskole sammen med Huang Shaoxiong og Li Zongren.

Bai Chongxi ble berømt krigsherretiden ved å alliere seg med Huang Shaoxiong og Li Zongren som tilhengere av Kuomintangs leder Sun Yatsen. Denne alliansen ble kjent som Den nye Guangxi-klikken, og angrep Guangxi-krigsherren Lu Rongting i 1924. Den nye Guangxi-klikken skaffet Kuomintang kontroll over Guangxi, Bai og Li representerte en ny generasjon av Guangxi-ledere.

Under nordekspedisjonen fra 1926 til 1928 var Bai en av lederne for den nasjonale revolusjonshæren, og han fikk æren for flere seiere over krigsherrene i nord. Bai brukte ofte fart manøvrering og overraskelse til å beseire større fiendtlige styrker. Han ledet østrutehæren, som erobret Hangzhou og Shanghai i 1927. Som garnisonskommandør for Shanghai tok Bai del i utrenskelsen av kommunistiske fløyer i hæren og fagforeningene i Shanghai. Bai kommanderte de styrkene som først inntok Beijing, og fikk æren for å være den senioroffiseren som fullførte nordekspedisjonen. For sine mange bedrifter under nordekspedisjonen fikk han kallenavnet Xiao Zhuge, bokstavelig talt lille Zhuge. Mange kinesere regner Zhuge Liang som tidenes beste strateg.

Etter nordekspedisjonen begynte Chiang Kaishek å bli kvitt Guangxi-styrkene. I 1929 måtte Bai rømme til Vietnam for å unngå ham. Fra 1930 til 1936 deltok Bai i rekonstrueringen av Guangxi, som ble en "modellprovins" med en progressiv administrasjon. Over 900.000 Guangxi-soldater tok del i krigen mot Japan.

Den andre kinesisk-japanske krig[rediger | rediger kilde]

Den andre kinesisk-japanske krig begynte 7. juli 1937 med hendelsen ved Marco Polo-broen. 4. august 1937 ble Bai igjen en del av den sentrale regjeringa, etter Chiangs invitasjon. Han var medansvarlig for å trene soldater og for operasjoner under krigen. Han var strategen som overbeviste Chiang til å bruke en "full krig"-strategi, hvor Kina bytte områder mot tid, starte geriljakrigføring bak fiendens linjer og forstyrre fiendens forsyningslinjer ved enhver anledning. Når de bedre utstyrte og veltrente japanske troppene rykket fremover, bruke kineserne en brent jord-taktikk for å hindre dem lokal støtte. Bai var også involvert i mange viktige kampanjer, inkludert kinesernes første store seier, slaget om Tai'erzhuang i Shandong-provinsen våren 1938, sammen med Li Zongren. Kina klarte å forsinke japanerne for flere måneder. Bai overså forsvaret av Changsha, Hunans hovedstad, hvor japanerne ble slått tilbake tre ganger, og han kommanderte kineserne i slaget om Sør-Guangxi og slaget om Kunlun-passet for å gjenerobre Guangxi.

Den kinesiske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Etter Japan overga seg, brøt den kinesiske borgerkrig fullt nok en gang. Bai Chongxi kjempet mot Lin Biao i Mandsjuria, hvor nasjonalistene vant sin eneste store seier i denne delen av borgerkrigen før de mista fastlands-Kina til kommunistene.

Taiwan[rediger | rediger kilde]

Bai var involvert i å roe ned opprørene etter 28. februar-hendelsen. For sine oppriktige handlinger ble han høyt aktet av de innfødte taiwaneserne.

Bai hadde et nytt brudd med Chiang da han støttet Li Zongren i visepresidentvalget i 1948 som Li vant mot Chiangs håndplukkete kandidat, Sun Ke. Chinag fjernet Bai fra embetet som forsvarsminister, og ga ham ansvaret for Sentral- og Sør-Kina. Bais styrker var de siste som dro til Hainan, og senere Taiwan fra fastlandet. Han forsonte seg aldri med Chiang, og han levde halvveis pensjonert til han døde av blodpropp 1. desember 1966, 73 år gammel.