Bahá'u'lláh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bahá'u'lláh i 1863, mens han var landsforvist til Adrianopel[1]

Bahá'í
Bahai star.svg

Sentrale personer

Bahá'u'lláh
Báb`Abdu'l-BaháShoghi Effendi

Hellige skrifter
Kitab-i-AqdasKitáb-i-Íqán
De skjulte ordDe syv daler
De fire dalerBahá’í-troens skrifter
Institusjoner

Det Universelle Rettferdighetens Hus
Åndelig Råd

Andre personer

Martha RootTáhirih
Badí‘Apostler
Sakens Hender

Se også

Bahá'ís historieBabisme
SymbolerLover
KalenderBønn
Pilgrimsreise
Alle artikler om bahá'í

Bahá'u'lláh (بهاءالله «Guds herlighet» på arabisk) (født 12. november 1817 i Teheran som Mírzá Husayn-'Alí (Persisk: میرزا حسینعلی ), død 29. mai 1892 i Akko, dagens Israel), var grunnleggeren av bahá'íreligionen.

Bahá'í er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til 21. april 1863, da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen Báb (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde sjiamuslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.

Unge år[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i en overklassefamilie, og kunne etter normale mål forvente seg en karriere i regjering eller forvaltning. Han skal imidlertid ha forlatt denne karriereveien for å vie seg til veldedighet og barmhjertighetsarbeid.[2]

Da han i 1844 fikk høre om Bábs åpenbaring, sluttet han seg tidlig til ham, og ble en ivrig talsmann for den nye læren, kalt babisme. Han ble arrestert og fengslet i Teheran i fire måneder i 1852. Hele familiens eiendommer ble konfiskert og han ble av sjahen utvist av landet. Både før og etter at han i 1863 sto fram med sin egen lære ble han forfulgt av de iranske myndighetene. De landsforviste ham fra Iran i 1853, og han endte via Bagdad, Konstantinopel, Adrianopel (i det daværende osmanske rike, i dag i Tyrkia); til slutt i fangebyen Akko i Palestina der han døde i 1892.

Forkynnelse[rediger | rediger kilde]

Den 21. april 1863 åpenbarte han seg som den «lovede for alle tidligere religioner» og ble gradvis kjent under navnet Bahá'u'lláh (Guds Herlighet). Han sto fram med en lære med budskapet om enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer. De fleste av Bábs tilhengere gikk over til å følge Bahá'u'lláh.

Datoen har siden blitt en helligdag for alle bahá'íer, og brukes til flere overgangsprosesser.

I tillegg til å undervise sine tilhengere hadde han også ambisjoner om å «påvirke verdensordenen og oppfordre til nytenkning»[2]. Allerede fra 1867 av skrev han personlige brev til statsoverhoder som dronning Victoria, keiser Wilhelm I, Napoleon III, tsaren, paven og keiser Franz Josef. Han advarte mot krig og sosiale tragedier, og oppfordret til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.

Tekster[rediger | rediger kilde]

Bahá'u'lláhs gravmæle

Hans viktigste bok er Kitab-i-Aqdas, som består av 190 vers med utførlige kommentarer. Denne betraktes innen bahá'í som verdenscharteret for menneskeheten, og «legger grunnlaget for de lover og prinsipper og praktiske forordninger som blir retningsgivende for bahai-samfunnet».[2] Kitab-i-Iqan eller Visshetens Bok er en utgreiing av gudsbilde. De skjulte ord inneholder etiske hovedpunkt i Bahá'u'lláhs lære.

På norsk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bahá'íer ønsker helst ikke å vise fotografier av Bahá'u'lláh, siden Baha'u'llah har oppfordret til ikke å tilbe bildet av hans person, men å feste seg ved troens innhold; jfr bahai-library.com
  2. ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Arne Rustes innledning til Bahá’í-troens skrifter, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]