Badegjest
Badegjest er generelt en betegnelse på gjest på et badested,[1] men brukes av lokalbefolkningen omkring Ytre Oslofjord og nærmeste del av Skagerrakkysten om sommergjester fra hovedstadsområdet. Betegnelsen er brukt lenge, trolig siden slutten av 1800-tallet.
Begrepet badegjest[rediger | rediger kilde]
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for badegjester fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke pensjonater og hoteller, og etterhvert skaffet de seg egne fritidsboliger.
...Jeg er jo vokst opp med en familie som i fire generasjoner har drevet pensjonatdrift. Det sitter litt i ryggmargen - [ordet] badegjest. Det har fått et litt negativt ladet innhold, men det var jo det vi sa, «badegjestene». «Sommergjester», «Oslofolk», sa de etterhvert. Men badegjestene - det var ganske nøytralt. ...
Astrid Bjønnes i Strandkongene, første episode: Badegjestene. Podkast fra Tønsbergs Blad laget av Marie Olausen. 2021.
Begrepet var nøytralt nok til at badegjestene selv kunne bruke begrepet omkring 1930, som i denne beskrivelsen av Tjøme som kvinnenes øy når mannfolkene dro på hvalfangst.
Cläre Mjøen: KVINNENES ØY – ”ISLE DES DAMES”
I boka Stemmer ved Verdens Ende fra 1999 bruker flere av forfatterne «badegjest» for å karakterisere flere av sine intervjuobjekter. Are på 31 er TV-mann og badegjest, ei jente på 14 er 4.generasjons badegjest osv.[2]
Badeanstalter, pensjonater og fritidsbebyggelse[rediger | rediger kilde]
Badeanstaltene, kurbadene, har røtter langt tilbake på 1800-tallet. Det var flere av dem ved Oslofjorden, ett av de mer kjente var Sandefjord kurbad som ble etablert av legen Heinrich Arnold Thaulow og var i drift fra 1837. Et annet var Moss Kurbad som var i drift fra 1835. Tilsvarende anstalter fantes i Bohuslän i Sverige. Allerede i 1780 åpnet kurbadet i Strömstad.[3]
I 1890 ble Tjømø Bad og Kneipp-kuranstalt etablert på Ormelet. De markedsførte seg som hærdningsanstalt og tilbød bølgebad på Hoftøen ved Færder fyr. På Hoftøya ble pasientene spent fast for at sjøen ikke skulle ta dem. På Ormelet hadde badeanstalten herrebadehus, strømbadehus og varmtbadehus. Tjømø Bad lå i en stor og frodig hage, og nede ved sjøen kunne gjestene benytte en kaffepaviljong.[4]
Betegnelsen indikerer at bading i salt sjø og sol var hovedbeskjeftigelse for de første sommergjestene. Slike aktiviteter ble lenge sett på med liten forståelse fra store deler av lokalbefolkningen. Det var i realiteten både et kulturmøte og en kulturkollisjon; mellom urbane hovedstadsbeboere og kystfolk. Badegjestene etterspurte toalett (innedo) og veranda til spiseplass. De innfødte så med undring på folk som ville drite inne og eta ute.[5] De to gruppene så på hverandre med forundring og en viss skepsis. Lokalbefolkningens konservative kristne var opprørte over hvordan badegjestene kunne opptre offentlig - nesten helt uten klær.
På gårdene var det gammel skikk å flytte alt matstell fra kjøkkenet til bryggerhuset i sommersesongen slik at innhuset kunne stå på stas. Det passet derfor bra å kunne leie ut innhuset til badegjester, slik det ble vanlig på slutten av 1800-tallet. I denne tiden ble også flere pensjonater etablert på de mest populære feriestedene ved Oslofjorden, blant annet på Tjøme. Uttrykket er brukt – i denne betydningen – fra Telemarks-kysten til Østfold.
Overført betydning[rediger | rediger kilde]
Begrepet brukes også i en noe overført betydning om en person som ikke hører hjemme i miljøet han oppholder seg. I marinen ble besetningsmedlemmer og offiserer som ikke var «riktige» marinefolk omtalt som «badegjester». Dette gjaldt for eksempel skipslegen og skipspresten.[6]
I odiøs betydning kan badegjest karakterisere en sleip fyr og en snylter.[1]
Niels Chr.Geelmuyden (2014): Veien til viagra[7]
Sommergjester med fritidsboliger som i noen tilfeller er gått i arv gjennom generasjoner kan få en sterk tilknytning til et sted. For dem har ikke ordet badegjest god klang. Forfattere i årboken for Tjøme historielag bruker i noen tilfelle begrepet Sommer-tjømlinger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Søk etter Badegjest i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Stemmer ved Verdens Ende
- ^ Broschyren Havsbadsparken för..., sammanställd av en projektgrupp inom Lysekils vuxenutbildning hösten 2002
- ^ Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. s.26-27 i bokhylla.no
- ^ Mary Haugård: Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner.
- ^ Gøthe Gøthesen: «Med lik i lasten»: Ord og uttrykk fra skip og sjø i norsk dagligtale. Aventura 1988:(s. 89)
- ^ Geelmuyden, Niels Chr. (2014): Veien til viagra, EBN
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Haugård, Mary (1993): Mitt liv som innfødt, badegjest og kunstner
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Tønsbergs Blads podkast om Strandkongene. Første episode heter Badegjestene. Arkivert 13. januar 2021 hos Wayback Machine.
- Eggesvik, Olav (25. juli 2014): «Badegjester og beboere krangler på Tjuvholmen» Arkivert 10. april 2016 hos Wayback Machine.. Osloby