Smelteost

Kjeks med smelteost

Smelteoster eller smøreoster i forskjellige varianter har blitt laget siden 1924, da nordmannen Olav Kavli utviklet den første oppskriften basert på oster av gouda- eller sveitserost-typer, de første gjort smørbare gjennom tilsetning av vann, melk, fløte eller yoghurt. Basis for smøreost er tradisjonell hvitost (en løypeost), vann og tilsetninger. Kavlis varemerke Primula fra 1924 ble en døråpner til et stort marked. Selv om også andre produsenter har kommet til, er Kavli fortsatt en ledende produsent.

Gjennom tidene har produktutviklingen frembragt oster som karviost (Primula med karve), baconost, skinkeost, rekeost, smøreost med salami, med champignon, med pepper, med gressløk og med camembert eller blåmuggost. Baconost er en smelteost med baconbiter i. Det er flere produsenter av smøreosten og den brukes hovedsakelig som pålegg, men benyttes også på pizza og i omelett. Andre produsenter har fremstilt dessertoster med tilsetning av frukt som appelsin, ananas, fersken eller mango, mens smøreoster med dill – eller med hvitløk og krydder – finnes i mange utgaver.

Fra 1980-tallet ble det utviklet tallrike mageroster, hvor emulgatorer ble brukt som fortykningsmiddel for å kunne redusere fettprosenten. Stadig nye oster er blitt utviklet, tilsetningene har få begrensninger. De aller magreste ostene fås nå med fettinnhold ned mot 3%, mens de feteste ostene i markedet kommer opp mot 50 %.^{[trenger referanse]}

I Norge kom de første smelteostene i halvmåneformede esker, senere i tuber. Idag omsettes det meste i plastbegre eller aluminiumsbegre, med størrelse fra 60 gram og oppover, eller i utvalg med små porsjonsoster pakket i folie.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.