Baal, gudenes konge i Ugarit
Skulpturen er i Louvre
Baal, gudenes konge i Ugarit er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2008. Boken inneholder tekster som ble funnet under utgravninger i oldtidsbyen Ugarit nær Ras Sharma i Syria fra 1929 og framover. Tekstene er de fragmetariske, eneste kjente restene av ugarittisk mytologi, en fruktbarhets- og naturelementreligion som har fellestrekk med andre mytologiske verdensbilder fra det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi.
Hovedaktøren i det ugarittiske pantheon er Baal, en regngud, tordengud og fruktbarhetsgud som også er kjent under navnet Hadad og som har fellestrekk med den sumeriske Adad. Hans kvinnelige motstykke var Astarte/Athtartu. Baal var sønn av vegetasjonsguden Dagan. Skaperguden El, som Baal utfordrer og overtar makten fra er også gjenkjennelig fra andre deler av Midtøsten.
Hovedstrukturen i det ugarittisk-babylonske gudeuniverset ble senere videreført hos fønikerne og etterhvert også overtatt av gresk mytologi: en tilbaketrukket skapergud (Kronos/El), en herskergud som kontrollerer naturkrefter (Zevs/Baal) og en dødsrikegud som herskergudens rival (Hades/Motu).
Innhold [rediger]
Tekstene er disponert i fem hovedkapitler
- Gudenes verden. Den lengste teksten her er Baal-syklusen
- Heltenes verden. De lengste tekstene her er Danil og Aqhat og Beretningen om kong Keret.
- Menneskenes verden. Tekster som beskriver hvordan man påkaller gudene og beskytter seg .
- Fønikernes Baal. Tekster funnet i Karatepe i Tyrkia i 1946-47 som er skrevet på 800-tallet f.Kr. og viser hvordan fønikerne videreførte Baalkultusen
- Israelittenes Baal. Tekster fra Det gamle testamente som viser israelittenes oppfatning av Baalkultusen.
Bibliografi [rediger]
- Baal, gudenes konge i Ugarit. Utvalg og innledende essay ved Jens Braarvig ; oversatt av Rolf Furuli mfl. Bokklubben, 2008. XLVI, 255 s. (Verdens hellige skrifter; 49). ISBN 978-82-525-6590-4
