Bøhering (dialekt)
Bøhering eller bømål er den tradisjonelle dialekten i Bø i Telemark. Bøhering er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra gammelnorsk, om enn ikke i like stor grad som dialektene i de øverste delene av Øvre Telemark, og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk (i-målet); Johan A. Schulze skriver at «målføret i Bø er god nynorsk, og det har røter langt attende i tidi, heilt til gamalnorsken. Bøheringene har teki godt vare på denne arven».[1] Det er skrevet en god del både på og om bømålet.
Bøhering ble tradisjonelt stort sett snakket av alle sosiale lag blant innfødte i Bø, et herred der så godt som hele befolkningen tilhørte bondestanden og der bondestanden omfattet både småbrukere, mellomstore bønder og et ganske betydelig antall storbønder. Utover på 1900-tallet, særlig fra andre halvdel av århundret, har bøhering etterhvert blitt en utrydningstruet dialekt, ettersom standard østnorsk brer om seg i Bø og andre deler av Midt-Telemark og Øvre Telemark, særlig blant yngre.[2]
Bøhering kan også betegne en person fra Bø.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Schulze 1972 s. 496
- ^ Frykter dialekter kan forsvinne
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johan A. Schulze, «Frå Bøheringsmålet», Bø-soga, bd. 1, 1972
- Bø-målet i går og i dag : rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking (1980)
- Moltke Moe, Folkeminne frå Bøherad (1924)
- Segner og sogur frå Bøherad (1945)
- Gregar O. Nordbø, Bøherisk ordliste
- Inger Lise Solberg og Regine Wærstad, Talemålet i Bø, Bø Mållag, 1977