Béroul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Béroul var en fransk eller normannisk poet på 1200-tallet. Han skrev Tristan, en versjon på normannisk av legenden om Tristan og Isolde. Av dette diktet er det kun bevart fragmenter, et ufullført dikt bestående av 4485 linjer. Det er begynnelsen som mangler.

Liv[rediger | rediger kilde]

Som med mange av forfatterne fra denne tiden er det bortimot ingenting vi vet om forfatterens liv. Ut fra den teksten som er bevart er det mulig å trekke en del slutninger. Béroul levde på andre halvdel av 1200-tallet ettersom diktet nevner Roman de Renart, skrevet av en anonym forfatter i tiden rundt 1180. Det er også en referanse til beleiringen av Akko under det tredje korstoget (11901191). Béroul var antagelig av normannisk opprinnelse som skrev på fransk og viser en del kjennskap til Bretagne. Han synes å ha vært utdannet i klosterskole. Det finnes hentydning på at Tristian var komponert muntlig, eksempelvis i gjentagelser, indre uoverensstemmelser, og hull i fortellingen, noe som kan tyde på at han vært jougleur, en omreisende trubadur og skald. Hans reiser synes å ha inkludert England og særlig Cornwall da diktet er fylt med beskrivelser fra disse stedene.[1]

Tristan[rediger | rediger kilde]

Dette diktet er det tidligste representasjonen av den såkalte «vulgærversjonen» (i betydning ikke-høvisk) av legenden. Den hviske versjonen er representert av Thomas d'Angleterre, en anglo-normanner som skrev omtrentlig i samme periode. Bérouls utgave betraktes som en dyktig gjenfortelling av fortellingen, de nederlagsdømte elskerne Tristan og dronning Iseut (Iseult) plassert i middelalderens Cornwall.

Eilhart von Oberge skrev en avhandling denne versjonen på tysk og mange Bérouls episoder som ikke opptrer i Thomas d'Angleterres dikt dukker opp på nytt i Prosa-Tristan. Berouls dikt er blitt bevart i et enkelt manuskript som i dag er oppbevart i Bibliothèque Nationale i Paris. Dette manuskriptet er dårlig skrevet og der er en antydning at deler av diktet var nedskrevet av en annen skriver enn resten. Det egentlig innhold av diktet adskiller seg også fra den moderne oppfatningen av hva et fortellende dikt skal være: handlingen er ikke sammenhengende og mangler en strøm av årsak og virkning, og figurene er dårlig definert. Det er uansett, slik Alan S. Fedrick har foreslått i forordet til den engelske oversettelsen av diktet, vanlig på den tid da diktet ble komponert.[2]

Diktet gjenforteller legenden om Tristan, nevø av kong Marc av Cornwall, og kongens irske hustru Yseut. Tristan og Yseut forelsker seg lidenskapelig i hverandre etter at de ved en feiltagelse har drukket en forhekset drikk. Deres forbudt kjærlighet forblir en hemmelighet i mange, men blir mistenkt av kongens menn, og når trylledrikkens virkning avtar går det fatalt med paret. Bérouls verk uthever de impulsive og ofte brutale handlingen til figurene, er det vennlig i sin beskrivelse av to mennesker som kjemper mot sin skjebne.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Diktet var populært i sin tid ettersom det har overlevd, men populariteten for fortellinger om kong Arthur og dets riddere dalte i løpet av siste halvdel av 1200-tallet. Béroul gikk fullstendig glemselen deretter. Forfatteren Walter Scott var den som gjenoppvekket det engelske publikums interesse for middelalderen og for legendene om Tristan og Isolde. Siden da har moderne litteraturforskere gransket hva som er etterlatt av denne middelalderdiktningen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Béroul - Introduction», Enotes
  2. ^ Beroul (1978): The Romance of Tristan: The Tale of Tristan's Madness, Introduction and translation by Alan S. Fedrick, Penguin Classics. ISBN 0140442308

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]