Båndmøll

Båndmøll
	Nomenklatur
	Autostichidae (Holcopogonidae, Symmocidae); Le Marchand, 1947
	Populærnavn
	båndmøll
	Hører til
	Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura, ; sommerfugler, ; insekter
	Økologi
Antall arter:	ca. 400 beskrevne, én i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene på dødt organisk materiale
Utbredelse:	alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
	Inndelt i
	Autostichinae; Holcopogoninae; Symmocinae;

Båndmøll (Autostichidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Gelechioidea. De tre underfamiliene blir noen ganger regnet som egne familier, Autostichidae, Holcopogonidae og Symmocidae. Båndmøllenes larver lever stort sett på dødt organisk materiale, blant annet løvstrø og møkk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (vingespenn gjern 10 – 20 mm), slanke møll, mer eller mindre grå- eller brunaktige. Hodet er ganske stort og bredt med litt utstående fasettøyne. Labialpalpene er krummet oppover og bakover langs hodets fremkant. Sugesnabelen er velutviklet, ved roten skjellkledt. Antennene er trådformede, varierende i lengde fra halvparten av til så lange som forvingene. Forvingene er avlange og smale, avrundede i spissen. Artene i slekten Oegoconia er mørkegrå med tre hvite tverrbånd på vingene, andre er gjerne mer eller mindre gråspraglete. Forvingene har lange hårfrynser langs ytterkanten og den ytre halvdelen av bakkanten. Bakvingene er ensfargede, avlange med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Beina er lange og slanke uten påfallende sporer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne møllene flyr om natten og kommer til lys. Larvene lever i ulike slags råtnende organisk materiale. Arten Holcopogon bulbucellus, som finnes i Sverige, har larver som lever i tørr hestemøkk, og en art på Galápagosøyene utvikler seg i møkk fra kamiguaner. Andre lever i vepsebol av mørk papirveps (Polistes spp.).

Radiasjon på Galápagosøyene[rediger | rediger kilde]

Slekten Galagete har utviklet en rekke arter på Galápagosøyene, en såkalt adaptiv radiasjon. Adaptive radiasjoner på Galápagosøyene og andre øyer er velkjente, blant annet hos landskilpadder, Darwins finker og spottefugler, og spilte en rolle i Charles Darwins utvikling av evolusjonsteorien. Slekten Galagete, som ble beskrevet av Landry så sent som i 2002, er det eneste kjente eksempelet mellom sommerfugler på Galápagosøyene.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Overfamilien Gelechioidea
        Familien båndmøll, Autostichidae
        Underfamilien Autostichinae
        Slekten Autosticta – 52 arter
        
        Slekten Deroxena Meyrick, 1913 – 4 arter
        
        Underfamilien Holcopogoninae (ev. egen familie)
        Slekten Arragonia – 4 arter
        
        Slekten Charadraula – 5 arter
        
        Slekten Gigantoletria – 4 arter
        
        Gobiletria kaszabi Gozmany, 1964
        
        Heringita heringi Agenjo, 1953
        
        Hesperesta hartigi Turati, 1934
        
        Slekten Holcopogon Staudinger, 1879 – 11 arter
        Holcopogon bulbucellus (Staudinger, 1859) – finnes i Sverige, larver i hestelort
        
        Slekten Ilionarsis – 5 arter
        
        Turatia morettii (Turati, 1926)
        
        Underfamilien Symmocinae (ev. egen familie) – ca. 300 arter fordelt på ca. 50 slekter, bl.a.:
        Stammen Oegoconiini
        Slekten Apatema – 9 arter
        
        Slekten Oegoconia Stainton, 1854 – 16 arter, bl.a.:
        Oegoconia deauratella (Herrich-Schäffer, 1854) – Øst- og Sørlandet, eneste art funnet i Norge
        
        Stammen Symmocini
        Slekten Amselina – 2 arter
        
        Slekten Apiletria – 9 arter
        
        Slekten Aprominta – 20 arter
        
        Slekten Catasphalma – bare én art
        
        Slekten Chersogenes – 10 arter
        
        Slekten Donaspastus – to arter
        
        Slekten Dysspastus – 17 arter
        
        Slekten Galagete Landry, 2002 – 13 arter, Galápagos
        
        Slekten Kertomesis – 13 arter
        
        Slekten Mylothra – 14 arter
        
        Slekten Nomialyra – bare én art
        
        Slekten Nukusa – to arter
        
        Slekten Orpecovalva – seks arter
        
        Slekten Pantacordis – fem arter
        
        Slekten Stibaromacha – fem arter
        
        Slekten Symmoca – 80 arter
        
        Slekten Symmocoides – fire arter
        
        Slekten Taygete Chambers, 1873 – 29 arter
        
        Slekten Telephirca – to arter

Kilder[rediger | rediger kilde]

Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3
Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
Catalogue of Life, sjekkliste over beskrevne levende organismer. [3]
Fauna Europaea, sjekkliste over europeiske dyr. [4] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Landry, B. (2006) Images de microlépidoptères des Iles Galápagos. Galagete-radiasjon på Galápagos: [5]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Båndmøll hos Fauna Europaea
(en) Båndmøll hos NCBI
(en) Kategori:Autostichinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Autostichinae – detaljert informasjon på Wikispecies