Båndmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Båndmøll
Båndmøll
Vitenskapelig(e)
navn
:
Autostichidae (Holcopogonidae, Symmocidae)
Norsk(e) navn: båndmøll
Hører til: Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 400 beskrevne, én i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene på dødt organisk materiale
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Båndmøll (Autostichidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Gelechioidea. De tre underfamiliene blir noen ganger regnet som egne familier, Autostichidae, Holcopogonidae og Symmocidae. Båndmøllenes larver lever stort sett på dødt organisk materiale, blant annet løvstrø og møkk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (vingespenn gjern 10 – 20 mm), slanke møll, mer eller mindre grå- eller brunaktige. Hodet er ganske stort og bredt med litt utstående fasettøyne. Labialpalpene er krummet oppover og bakover langs hodets fremkant. Sugesnabelen er velutviklet, ved roten skjellkledt. Antennene er trådformede, varierende i lengde fra halvparten av til så lange som forvingene. Forvingene er avlange og smale, avrundede i spissen. Artene i slekten Oegoconia er mørkegrå med tre hvite tverrbånd på vingene, andre er gjerne mer eller mindre gråspraglete. Forvingene har lange hårfrynser langs ytterkanten og den ytre halvdelen av bakkanten. Bakvingene er ensfargede, avlange med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Beina er lange og slanke uten påfallende sporer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne møllene flyr om natten og kommer til lys. Larvene lever i ulike slags råtnende organisk materiale. Arten Holcopogon bulbucellus, som finnes i Sverige, har larver som lever i tørr hestemøkk, og en art på Galapagos-øyene utvikler seg i møkk fra landiguaner. Andre lever i vepsebol av rosettveps (Polistes spp.).

Radiasjon på Galapagosøyene[rediger | rediger kilde]

Slekten Galagete har utviklet en rekke arter på Galapagos-øyene, en såkalt adaptiv radiasjon. Adaptive radiasjoner på Galapagos-øyene og andre øyer er velkjente, blant annet hos landskilpadder, Darwins finker og spottefugler, og spilte en rolle i Charles Darwins utvikling av evolusjonsteorien. Slekten Galagete, som ble beskrevet av Landry så sent som i 2002, er det eneste kjente eksempelet mellom sommerfugler på Galapagosøyene.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
    • Gruppen Glossata – Homoneura
      • Gruppen Coelolepida
        • Gruppen Myoglossata
          • Gruppen Neolepidoptera
            • Gruppen Heteroneura
              • Gruppen Eulepidoptera
                • Gruppen Ditrysia
                  • Overfamilien Gelechioidea
                    • Familien Båndmøll, Autostichidae
                      • Underfamilien Autostichinae
                        • Slekten Autosticta – 52 arter
                        • Slekten Deroxena Meyrick, 1913 – 4 arter
                      • Underfamilien Holcopogoninae (evt. egen familie)
                        • Slekten Arragonia – 4 arter
                        • Slekten Charadraula – 5 arter
                        • Slekten Gigantoletria – 4 arter
                        • Gobiletria kaszabi Gozmany, 1964
                        • Heringita heringi Agenjo, 1953
                        • Hesperesta hartigi Turati, 1934
                        • Slekten Holcopogon Staudinger, 1879 – 11 arter
                          • Holcopogon bulbucellus (Staudinger, 1859) – finnes i Sverige, larver i hestelort
                        • Slekten Ilionarsis – 5 arter
                        • Turatia morettii (Turati, 1926)
                      • Underfamilien Symmocinae (evt. egen familie) – ca. 300 arter fordelt på ca. 50 slekter, bl.a.:
                        • Stammen Oegoconiini
                          • Slekten Apatema – 9 arter
                          • Slekten Oegoconia Stainton, 1854 – 16 arter, bl.a.:
                            • Oegoconia deauratella (Herrich-Schäffer, 1854) – Øst- og Sørlandet, eneste art funnet i Norge
                        • Stammen Symmocini
                          • Slekten Amselina – 2 arter
                          • Slekten Apiletria – 9 arter
                          • Slekten Aprominta – 20 arter
                          • Slekten Catasphalma – bare én art
                          • Slekten Chersogenes – 10 arter
                          • Slekten Donaspastus – to arter
                          • Slekten Dysspastus – 17 arter
                          • Slekten Galagete Landry, 2002 – 13 arter, Galapagos
                          • Slekten Kertomesis – 13 arter
                          • Slekten Mylothra – 14 arter
                          • Slekten Nomialyra – bare én art
                          • Slekten Nukusa – to arter
                          • Slekten Orpecovalva – seks arter
                          • Slekten Pantacordis – fem arter
                          • Slekten Stibaromacha – fem arter
                          • Slekten Symmoca – 80 arter
                          • Slekten Symmocoides – fire arter
                          • Slekten Taygete Chambers, 1873 – 29 arter
                          • Slekten Telephirca – to arter

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
  • Catalogue of Life, sjekkliste over beskrevne levende organismer. [3]
  • Fauna Europaea, sjekkliste over europeiske dyr. [4]
  • Landry, B. (2006) Images de microlépidoptères des Iles Galápagos. Galagete-radiasjon på Galápagos: [5]