Båndfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Båndfluer
båndfluen Urophora affinis
Nomenklatur
Tephritidae
Synonymi
Trypetidae
Populærnavn
båndfluer
Hører til
høyere fluer (Cyclorrhapha),
tovinger (Diptera),
vingede insekter
Økologi
Antall arter: 4 500 i verden,
54 arter funnet i Norge
Habitat: på land, larvene i planter: i frukt eller blomsterhoder, i galler eller minerende i stengler eller blad
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Båndfluer er en stor familie av fluer som vanligvis har mønstrede vinger. Larvene lever inne i planter, enten i frukter (f.eks. kirsebærflue, appelsinflue), i galler eller inne i stengler eller blad. Noen arter er alvorlige skadedyr, særlig i fruktdyrking. På den andre siden har noen arter blitt brukt i biologisk bekjemping av ugress. I Norge er det hittil funnet 54 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2–15 mm lange), kraftig bygde fluer. De fleste artene har vinger med fargemønster, også kroppen er gjerne flerfarget.

Brystet (thorax) er kort og kraftig, vanligvis med kraftige børster. Scutellum (den bakerste ryggplaten) er ofte annerledes farget enn resten og blankt. Bakkroppen er hos hunnene trukket ut til et langt eggleggingsrør i spissen. Vingene er store, vanligvis med påfallende mønster av mørke bånd eller flekker. Et karakteristisk trekk er at den fremste åren inne i vingen (subcosta) bøyer brått fremover og munner vinkelrett i vingefremkanten (costa). Vingefremkanten er brutt på tre steder. Beina er korte og kraftige uten noen påfallende særtrekk.

Hodet er ganske stort med store, runde fasettøyne. Pannen er bred med tre punktøyne (ocelli). Ved innerkanten av hvert fasettøye sitter to eller flere kraftige, innoverrettede børster. Hannene hos noen arter har påfallende, tykke eller klubbeformede børster på hodet. Antennene er av vanlig fluetype, tre-leddete, det ytterste leddet er noe forlenget, sylindrisk eller kjegleformet. En tre-leddet antennebørste (arista) sitter på oversiden av det ytterste antenneleddet nær roten. Kinnbørster (vibrissae) mangler. Munndelene er ikke spesielr forlenget.

Larvene er av vanlig, maggot-lignende fluetype.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Alle artene utvikler seg inne i levende planter. Noen arter, som kan gjøre mye skade, utvikler seg i bløte frukter (se skadedyr). Andre danner galler i stengler eller blomnsterhoder. Særlig mange arter lever på kurvplantefamilien. Det er også en del arter som minerer, dvs. spiser på det levende vevet inne i stengler eller blad uten å danne galler, for eksempel selleriflue. Hunnene bruker sitt lange eggleggingsrør til å bore eggene inn i vertsplanten. Hannene til båndfluene forsvarer territorier på eller ved vertsplanten, og vifter med de fargemønstrede vingene for å signaliserer til andre hanner og til hunnene.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

En del arter av båndfluer er alvorlige skadedyr, i landbruket, særlig i fruktdyrking.

Kirsebærflue (Rhagoletis cerasi) utvikler seg enten i kirsebær eller kaprifol-bær, og gjør kirsebærene uselgelige (markspiste). Det finnes to såkalte vertsraser, en som går på kirsebær og en på kaprifol. De fleste funn i Norge så langt har vist seg å være av kaprifolrasen, som ser er ut til å være uskadelig.

Appelsinflue (Ceratitis capitata) er kjent som "Mediterranean fruit fly" i engelsktalende land. Den kan angripe en rekke forskjellige fruktslag, særlig sitrusfrukter, men også fiken, kaffe, papaya og mango, og er et fryktet skadedyr i litt varmere klima.

Melonflue (Bactrocera cucurbitae) er et alvorlig skadedyr på meloner og agurker, men kan også angripe blant annet tomater, bønner, epler, papaya og sitrusfrukter. Denne arten finnes ikke i Norge.

Olivenflue (Bactrocera oleae) er et skadedyr i olivendyrking.

Selleriflue (Euleia heraclei) minerer i bladene på skjermplanter og kan gjøre skade på selleri, løpstikke og pastinakk.

Nyttedyr[rediger | rediger kilde]

Selv om noen arter av båndfluer er skadedyr, har andre vært forsøkt i biologisk bekjemping av brysomme ugress i kurvplantefamilien.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Båndfluer ble tidligere omtalt som Trypetidae. Denne oversikten fokuserer særlig på de norske artene.

Treliste
  • Ordenen tovinger, Diptera
    • Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Gruppen Schizophora
        • Overfamilien Tephritoidea
          • Familien båndfluer, Tephritidae
            • Slekten Acanthiophilus Becker, 1908
              • Acanthiophilus helianthi (Rossi, 1794) – på solsikker og beslektede planter
            • Slekten Acidia Robineau-Desvoidy, 1830
            • Slekten Acinia Robineau-Desvoidy, 1830
              • Acinia corniculata (Zetterstedt, 1819)
            • Slekten Anomoia Walker, 1835
              • Anomoia purmunda (Harris, 1780)
            • Slekten Campiglossa Rondani, 1870
              • Campiglossa absinthii (Fabricius, 1805)
              • Campiglossa difficilis (Hendel, 1927) – på løvetann, over hele landet
              • Campiglossa grandinata (Rondani, 1870) – lager galler i stengelen på gullris, over hele landet
              • Campiglossa guttella (Rondani, 1870) – funnet nord til Nordland
              • Campiglossa loewiana (Hendel, 1927)
              • Campiglossa plantaginis (Haliday, 1833) – på strandstjerne, Østlandet
              • Campiglossa punctella (Fallén, 1814)
              • Campiglossa solidaginis (White, 1986) – på gullris, langs kysten til Rogaland
            • Slekten Ceratitis McLeay, 1829
              • appelsinflue, Ceratitis capitata (Wiedemann, 1824) – et alvorlig skadedyr i varmere strøk, bare tilfeldig innført hos oss
            • Slekten Chaetorellia Hendel, 1927
              • Chaetorellia jaceae (Robineau-Desvoidy, 1830)
            • Slekten Chaetostomella
              • Chaetostomella cylindrica (Robineau-Desvoidy, 1830) – på tistler, spredte funn til Nordland
            • Slekten Chetostoma Rondani, 1856
              • Chetostoma stackelbergi Rohdendorf, 1955
            • Slekten Cornutrypeta Han & Wang, 1993
              • Cornutrypeta spinifrons (Schroeder, 1913)
              • Cornutrypeta superciliata (Frey, 1935)
            • Slekten Cryptaciura Hendel, 1927
              • Cryptaciura rotundiventris (Fallén, 1814)
            • Slekten Dioxyna Frey, 1945
              • Dioxyna bidentis (Robineau-Desvoidy, 1830) – på slekten brønsle (Bidens), funnet nær Kristiansand
            • Slekten Dithryca Rondani, 1856
              • Dithryca guttularis (Meigen, 1826)
            • Slekten Ensina Robineau-Desvoidy, 1830
              • Ensina sonchi (Linnaeus, 1767)
            • Slekten Euleia Walker, 1835
              • selleriflue, Euleia heraclei (Linnaeus, 1758) – minerer i blader av skjermplanter, kan gjøre noe skade på selleri o.l. Vanlig.
            • Slekten Euphranta Loew, 1862
              • Euphranta toxoneura (Loew, 1846)
            • Slekten Myoleja Rondani, 1856
              • Myoleja lucida (Fallén, 1826)
            • Slekten Noeeta Robineau-Desvoidy, 1830
              • Noeeta pupillata (Fallén, 1814)
            • Slekten Oxyna Robineau-Desvoidy, 1830
              • Oxyna flavipennis (Loew, 1844) – på ryllik, spredte funn til Nord-Trøndelag
              • Oxyna nebulosa (Wiedemann, 1817) – på prestekrage, bare funnet på Sør-Østlandet
            • Slekten Philophylla Rondani, 1870
              • Philophylla caesio (Harris, 1780)
            • Slekten Platyparea Loew, 1862
              • Platyparea discoidea (Fabricius, 1787) – på storklokke, Østlandet
            • Slekten Rhagoletis Loew, 1862
              • Nypeflue, Rhagoletis alternata (Fallén, 1814) – på kirsebær og nyper
              • kirsebærflue, Rhagoletis cerasi (Linnaeus, 1758) – på kirsebær og kaprifol-bær, kan gjøre skade
              • Rhagoletis meigenii (Loew, 1844)
            • Slekten Sphenella Robineau-Desvoidy, 1830
              • Sphenella marginata (Fallén, 1814)
            • Slekten Tephritis Latreille, 1804
              • Tephritis angustipennis (Loew, 1857) – på nyseryllik, Østlandet
              • Tephritis arnicae (Linnaeus, 1758) – på solblom (Arnica montana), ser ut til å finnes overalt der næringsplanten finnes på Østlandet
              • Tephritis bardanae (Schrank, 1803) – på slekten borre (Arctium)
              • Tephritis cometa (Loew, 1840)
              • Tephritis conura (Loew, 1844)
              • Tephritis dilacerata (Loew, 1846)
              • Tephritis hyoscyami (Linnaeus, 1758)
              • Tephritis leontodontis (DeGeer, 1776)
              • Tephritis neesii (Meigen, 1830)
              • Tephritis ruralis (Loew, 1844)
              • Tephritis vespertina (Loew, 1844)
            • Slekten Terellia Robineau-Desvoidy, 1830
              • Terellia (Cerajocera) ceratocera (Hendel, 1913) – lager galler på blåknapp
              • Terellia (Cerajocera) plagiata (Dahlbom, 1850)
              • Terellia (Cerajocera) tussilaginis (Fabricius, 1775)
              • Terellia (Terellia) ruficauda (Fabricius, 1794)
              • Terellia (Terellia) serratulae (Linnaeus, 1758)
              • Terellia (Terellia) winthemi (Meigen, 1826)
            • Slekten Trupanea Schrank, 1795
              • Trupanea stellata (Fuesslin, 1775) – langs kysten til Rogaland, på blomsterhoder av ulike kurvplanter.
            • Slekten Trypeta Meigen, 1803
              • Trypeta artemisiae (Fabricius, 1794)
              • Trypeta immaculata (Macquart, 1835)
              • Trypeta zoe Meigen, 1826
            • Slekten Urophora Robineau-Desvoidy, 1830
              • Urophora cuspidata (Meigen, 1826)
              • Urophora jaceana (Hering, 1935)
            • Slekten Xyphosia Robineau-Desvoidy, 1830
              • Xyphosia miliaria (Schrank, 1781) – gul kropp, på tistler

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bjureke, K. og Greve, L. 1996. Tephritis arnicae (L. 1758) (Diptera, Tephritidae) new to Norway. Fauna norwegica Serie B. 43: 60.
  • Darvas, B., Skuhravá, M. og Andersen, A. 2000. Agricultural dipteran pests of the Palaearctic region. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 1: 565-649. Science Herald, Budapest.
  • Foote, R.H. og Steyskal, G.C. 1987. Tephritidae. I: McAlpine, J.F. (red.): Manual of Nearctic Diptera. 2: 817-831. Reserach Branch, Agriculture Canada, Ottawa.
  • Greve, L. 1999. Notes on tephritid flies (Diptera, Tephritidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 46: 1-8.
  • Greve, L. 2001. Dioxyna bidentis (Robineau-Desvoidy, 1830) (Diptera, Tephritidae) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 48: 250.
  • Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Båndfluer&oldid=23954923»