Aksel Hennie

Aksel Hennie
	Aksel Hennie i 2012
Født	29. okt. 1975 (48 år); Oslo (Norge)
Beskjeftigelse	Skuespiller, filmregissør, manusforfatter
Utdannet ved	Teaterhøgskolen (1999–2001); Romerike Folkehøgskole
Ektefelle	Karoline Hegbom (2019–)
Partner(e)	Karoline Hegbom (–2019)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	6 oppføringer Amandaprisen for beste regi (2005) (for: Uno); Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2003) (for: Jonny Vang); Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2009) (for: Max Manus); Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (2014) (for: Pioner); Kanonprisen for beste manus (2004) (for: Uno); Kanonprisen for beste hovedrolle (2004) (for: Uno)
Aktive år	1998–
IMDb	IMDb
	Aksel Hennie på Commons

Aksel Hennie (født 1975) er en norsk skuespiller kjent fra filmer som Hodejegerne, Jonny Vang, Uno og Max Manus.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han er oppvokst på Lambertseter i Oslo.^[3] I 1996 ble Aksel Hennie og kameraten Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av tagging. Hennie malte graffiti under kunstnernavnene Mikro og Ceel. De fikk begge erstatningsdommer og betinget fengsel. Hennie ble utstøtt av miljøet som var av den oppfatning at han tystet på kameratene sine. Situasjonen dannet grunnlaget for filmen Uno som Hennie både skrev manus, regisserte og spilte hovedrollen i. Flere av personene i den tidligere kretsen rundt ham er i dag en del av det politiet betegner som gjeng- og ransmiljøet på Østlandet. Dommen mot Hennie var en av de første taggerdommene i Norge.^[4]

Han var en tid forlovet med artisten Tone Damli Aaberge.^[5] Han ble i 2019 gift med Karoline Hegbom.

Skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Hennie er utdannet ved Teaterhøgskolen. Han har medvirket i sentrale roller på scenen som blant annet Flammefjes og Lomman full av stein ved Teatret Vårt, samt Svart mjølk og Kaos er granne med Gud ved Det norske teatret. Han var også med i originalbestningen på storsuksessen TanGhost (basert på Henrik Ibsens Gengangere) hvor han spilte Oswald. Hennie har også spilt tittelrollen i William Shakespeares Hamlet på Oslo Nye Teater i 2006, og spilte høsten 2009 og våren 2010 sammen med Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi i stykket Drapene i Aalst for POS Theatre Company.

Han har spilte sentrale roller i filmer som Jonny Vang (2003), Buddy (2003), Hawaii, Oslo (2004) og Uno fra 2004 (som han i tillegg regisserte og skrev manus til). Hovedrollen i Jonny Vang ble hans gjennombrudd. I 2008 spilte han hovedrollen i storproduksjonen Max Manus som omhandlet motstandsmannen med samme navn. Filmen ble en stor publikumssuksess i Norge. I 2011 spilte han i filmen Hodejegerne, som også ble lansert internasjonalt.

Han har også medvirket i noen utenlandske filmer. Blant annet har han hatt en birolle i den amerikanske science fiction-filmen The Martian fra 2015, og i science fiction-grøsseren The Cloverfield Paradox fra 2018.

Han har også hatt sentrale roller i tv-serier som Torpedo og Nobel – fred for enhver pris.

Hennie har også vært involvert i produksjon av reklamefilm og har vunnet Gullfisken i 2007, 2008 og 2017.

I 2021 spilte han rollen som den onde løytnanten Kaptein Hole i sesong 2 av NRK-serien Førstegangstjenesten.

Priser[rediger | rediger kilde]

2003: Amandaprisen: Årets mannlige hovedrolle for Jonny Vang
2003: Brussels European Film Festival: Beste skuespiller for Jonny Vang
2004: Berlin International Film Festival: EFP Shooting Star
2004: Viareggio EuropaCinema: Beste skuespiller for Uno
2004: Lübeck Nordic Film Days: Prize of the Ecumenical Jury for Uno
2004: Molodist Film Festival, Kiev: FIPRESCI-prisen for Uno
2004: Kanonprisen: Beste hovedrolle for Uno
2004: Kanonprisen: Beste manus for Uno
2005: Den norske filmfestivalen: Folkets filmpris^[6]
2005: Amandaprisen: Beste regi for Uno
2005: Festival Premiers Plans d'Angers, France: Juryens spesialpris
2005: Cinequest Film Festival: Best First Feature Award
2005: Nordic Film Festival, Rouen, France: Juryens Grand Prix
2005: Palic International Film Festival: Silver Tower
2009: Amandaprisen: Beste mannlige hovedrolle for Max Manus
2014: Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Pionér^[7]
2017: Monte-Carlo TV Festival: Outstanding Actor in a Drama TV Series for Nobel - fred for enhver pris

Nominasjoner[rediger | rediger kilde]

2005: Nominert til European Film Awards: European Discovery of the Year for Uno
2005: Nominert til Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Uno
2005: Nominert til Amandaprisen: Beste nordiske nykommer for Uno
2005: Nominert til Amandaprisen: Beste film for Uno
2008: Nominert til Amandaprisen: Beste mannlige skuespiller for Lønsj
2008: Nominert til Kanonprisen: Beste mannlige hovedrolle for Max Manus
2011: Nominert til Kanonprisen: Beste mannlige hovedrolle for Hodejegerne
2012: Nominert til Amandaprisen: Beste mannlige hovedrolle for Hodejegerne
2013: Nominert til Kanonprisen: Beste mannlige hovedrolle for Pionér
2017: Nominert til Gullruten: Beste mannlige skuespiller for Nobel – fred for enhver pris

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aksel Hennies filmografi

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

2023: Tina & Bettina 2: The Comeback (Thorvald)
2022: Sisu (Bruno)
2021: The Middle Man (Arthur Clintstone)
2021: I onde dager (Lars)
2020: The Doorman (Borz)
2018: Mordene i Kongo (Joshua French)
2018: The Cloverfield Paradox (Volkov)
2016: Jonny Vang 2 (Jonny Vang)
2015: The Martian (Alex Vogel)
2015: The Last Knights (Gezza Mott)
2014: Hercules (Tydeus)
2013: Pionér (Petter)
2012: 90 minutter (Trond)
2011: Hodejegerne (Roger Brown)
2011: Age of Heroes (Steinar Mortensen)
2010: En ganske snill mann (Samí)
2008: I et speil, i en gåte (Engel)
2008: Max Manus (Max Manus)
2008: Lønsj (Christer)
2005: De vanskeligste ordene i verden (Mannen)
2004: Uno (David)
2004: Hawaii, Oslo (Trygve)
2004: Den som frykter ulven (Stefan)
2004: Si at alt går bra (Smith)
2003: Buddy (Geir)
2003: Ulvesommer (Pål)
2003: Jonny Vang (Jonny Vang)
2002: Anolit (Stefan)
2000: Fort Forover (Even)
1998: 1732 Høtten (Arnt-Olaf)
1998: One Night with You (Anders)

TV[rediger | rediger kilde]

2021: Førstegangstjenesten, sesong 2 (Kaptein Hole)^[8]
2016: Nobel – fred for enhver pris
2014: Live Another Day
2008: I denna ljuva sommartid (TV-film)
2007: Torpedo (Sebastian) (Miniserie)

Animasjons filmer, serier og videospill (stemmer)[rediger | rediger kilde]

2022: Folk og røvere i Kardemomme by (Jesper)
2017: Ekspedisjon Knerten (Knerten)
2014: Rio 2 (Blu)
2011: Rio (Blu)
2011: Skylanders: Spyro's Adventure (Spyro) (videospill)
2010: Det regner kjøttboller (Flint Lockwood)
2008: Kurt blir grusom
2007: Shrek den tredje (Artie)
2006: Asterix og vikingene (Provoix)
2005: Terkel i knipe (samtlige rollefigurer)
2005: Robotene (Rodney)
2003: Sinbad: Legenden på de syv hav (Jin)
2003: Lær sjakk med Fritz og Mats (Mats) (videospill)
2003: Oppdrag Nemo (Gurgle)
2002: Stuart Little 2 (Stuart Little)
2001: Atlantis: En forsvunnet verden (film) (Milo Thatch)
2001: Josefine i Gulrotparken (Mikkel Rev, Pelle Pinnsvin) (videospill)
2001-2005: Baby Looney Tunes: Daffy og Sylvester
2001-2003: Disneys Musehus (Timon / Max)
2001: Guggen - Du store gauda
1999: Stuart Little (Stuart Little)
1998: Blekkulf blir miljødetektiv (Blekkulf)
1998: Småkryp (Rokk og Rull og andre stemmer)
1998: Løvenes konge 2 – Simbas stolthet (Nuka)
1998: Mulan (Ling)
1997: Herkules (Unge Herkules)
1995: En langbeint film (Max)
1995-1998: Timon og Pumbaa (Timon)
1993-1994: Bonkers (Bonkers)
1993-1994: The Adventures of Sonic the Hedgehog: Sonic
1992: Rawtoonage (Bonkers)
1990: I Mummidalen (Mummitrollet, Hemulen)
1985: Taran og den sorte gryte (Gurgi) (1998-utgaven)

Regissør[rediger | rediger kilde]

2004: Uno

Manusforfatter[rediger | rediger kilde]

2004: Uno

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Dagbladet, Marcus Brenden, Vilde Holta Røssland, «Nå er de gift», utgitt 6. september 2019, besøkt 6. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.tv2.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Evig pint». Aftenposten. Besøkt 10. januar 2017. (abonnement kreves).
^ Nicolai Heyerdahl, Frode Hansen (7. oktober 2004). «Aksel Hennies hemmelige fortid». Dagbladet. Besøkt 11. oktober 2007.
^ Brenden, Marcus (20. februar 2019). «Tone Damli og Aksel Hennie: - - Et voldsomt og smertefullt brudd». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2020.
^ «Folkets filmpris til Aksel Hennie». nrk.no. 26. august 2005. Besøkt 30. juli 2020.
^ «Dette er Amanda-vinnerne 2014». VG. 17. august 2014. Besøkt 17. august 2014.
^ «Førstegangstjenesten». Filmfront. Besøkt 6. oktober 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Aksel Hennie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aksel Hennie på Internet Movie Database
(no) Aksel Hennie hos Nationaltheatret
(no) Aksel Hennie hos Sceneweb
(sv) Aksel Hennie i Svensk Filmdatabas
(da) Aksel Hennie på Filmdatabasen
(da) Aksel Hennie på Scope
(fr) Aksel Hennie på Allociné
(en) Aksel Hennie på AllMovie
(en) Aksel Hennie hos The Movie Database

[hash-0116101eb399a246f977f585ac0f7cbb588471f4-1] Dagbladet, Marcus Brenden, Vilde Holta Røssland, «Nå er de gift», utgitt 6. september 2019, besøkt 6. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-db01da2c23eda663dbafb7d91905a0dfa0ea3c24-2] www.tv2.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] «Evig pint». Aftenposten. Besøkt 10. januar 2017. (abonnement kreves).

[4] Nicolai Heyerdahl, Frode Hansen (7. oktober 2004). «Aksel Hennies hemmelige fortid». Dagbladet. Besøkt 11. oktober 2007.

[5] Brenden, Marcus (20. februar 2019). «Tone Damli og Aksel Hennie: - - Et voldsomt og smertefullt brudd». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2020.

[6] «Folkets filmpris til Aksel Hennie». nrk.no. 26. august 2005. Besøkt 30. juli 2020.

[amanda2014-7] «Dette er Amanda-vinnerne 2014». VG. 17. august 2014. Besøkt 17. august 2014.

[8] «Førstegangstjenesten». Filmfront. Besøkt 6. oktober 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]