Axel Ekwall (ingeniør)
| Axel Ekwall | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mai 1881[1] | ||
| Død | 23. mars 1940[1] (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien | ||
Axel Ekwall (født 1. mai 1881 i Hedvig Eleonora sogn, Stockholm, død 23. mars 1940 samme sted) var en svensk ingeniør i byggeteknikk.
Ekwall ble uteksaminert fra Kungliga Tekniska högskolan i 1903. Han arbeidet som ingeniør ved vei- og vannbyggingsdistriktet i Sundsvall fra 1903–05, og i Trollhättan fra 1905–10. Han var arbeidsleder ved ombyggingen av Trollhätte kanal fra 1911–14, og var overingeniør ved Vattenfallsstyrelsen byggekontor fra 1914.
Ekwall ble ansatt som sakkyndig for utredning av Göteborg havn i 1917, for spørsmålet om bygging av kraftverk i Imatra i 1921, for ombyggingen av Saima kanal i 1925, for regulering av isproblemer i Glomma i 1928 og for utbygging av kraftverk ved Narvik i 1929. Han var formann i Svenska Teknologföreningens avdeling for byggeteknikk i 1920–22. Han ble medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien i 1920, medlem av styret for Statens provningsanstalt i 1923 og han var også nestleder i Svenska Teknologföreningen.
Ekwall skrev mange artikler om kanal- og kraftverksspørsmål. Han var medarbeider og redaktor for Hansen-boken i 1922 og deltok i Väg- och vattenbyggnadkårens festskrift i 1926.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Axel Ekwall», Svensk biografisk leksikon-ID 15936[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ekwall, Axel i Vem är det 1933