Axel Berg (arkitekt)
| Axel Emil Berg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. august 1856 København | ||
| Død | 10. desember 1929 (73 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt  | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi Danmarks Tekniske Universitet | ||
| Nasjonalitet | dansk | ||
| Gravlagt | Vestre kirkegård[1] | ||
| Utmerkelser | Eckersbergmedaljen (1910)[1] De Neuhausenske Præmier (1885)[1] C.F. Hansen-medaljen (1893)[1] Ridder av Dannebrogordenen[2] | ||
| Felt | arkitektur | ||
| Utdannelse | Polyteknisk Læreanstalt, Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Axel Emil Berg (født 5. august 1856 i København, død 10. desember 1929 i København) var en dansk arkitekt.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Axel Berg var sønn av vektfabrikant, kaptein i Københavns Brannkorps Vilhelm Julius Berg og Caroline Frederikke Albine Bruun. Han kom som 16-årig i tømrerlære, men allerede året etter (1873) begynte han på arkitektstudier. Han avsluttet Polyteknisk Læreanstalt i 1877 og Det Kongelige Danske Kunstakademi i desember 1880. Han var en del av den siste generasjon av arkitekter innen historismen, som fritt imiterte eller bearbeidet forskjellige historiske stilarter. Men han var ikke svoren tilhenger av en enkelt stilart som noen av hans samtidige. Allikevel er det ofte barokken og rokokkoen, som var hans utgangspunkt.
Hans første større oppgave var en nesten fullstendig fornyelse av hovedbygningen på godset Bregentved, som ble premiert med C.F. Hansen-medaljen i 1893. Neuhausens pris hadde han fått i 1885 og i 1910 fikk han Eckersbergmedaljen. Men ut over herregårdene var det også en rekke banker og kontorbygninger blant hans verk. Axel Berg var en ansett og respektert arkitekt i sin samtid, blant annet var han C.F. Tietgens foretrukne arkitekt, og mottok på den måten flere tillitsverv.
Axel Berg var formann for Akademisk Arkitektforening 1902–04 og 1907–09. Han ble æresmedlem av foreningen i 1924. Han var medlem av komiteen vedrørende konkurransen om Christiansborg slott i 1904, Kultusministeriets konsulent i saker vedrørende oppvarming av kirker 1894 til 1923[3] og medlem av Det Kongelige Danske Kunstakademis plenum 1911. Han var også Ridder av Dannebrog.
Berg tok initiativet til opprettelsen av Akademisk Arkitektforenings Understøttelsesfond, som han kontinuerlig ytte et stort arbeide for og ga betydelig økonomisk støtte.
Han deltok i utstillinger på Charlottenborg i 1885, 1905, 1910 og 1930 (minneutstilling), i Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i Kjøbenhavn 1888 og Rådhusutstillingen i 1901. Han stilte også ut i Berlin 1910-11.
Axel Berg giftet seg aldri og er begravd på Vestre kirkegård.
Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]
- Epitafium i Skt. Olai Kirke, Helsingør (Neuhausens Pris 1885)
- Ny hovedbygning og avlsgård på Bregentved (1887-91, C.F. Hansen-medaljen 1893, fredet)
- Ombygning av Marienborg på Møn (1893, revet ned 1984)
- Nytt tårnspir og herskapsstall på Rosenholm (1893–96)
- Restauring av Næsseslottet og oppførelse av paviljonger (1896, 1906)
- Beboelseseiendom, Uraniavej, Frederiksberg (1897)
- Nielsen & Winthers Maskinfabrik, Blegdamsvej 60, København (1897–99)
- Privatbanken, nå C.F. Tietgens Hus, Børsgade 4-8 (1901–04)
- Københavns Låne- og Diskontobank, Amagertorv (1904–06)
- Knippelsbros overbygning (1906-08, revet)
- Ombygning og modernisering av Vemmetofte Kloster (1907–09)
- Villaen Wessels Minde, Gentoftegade 9, Gentofte (1910, premiert)
- Dansk Arbejdsgiverforening, Vester Voldgade/Ny Kongensgade, København (1910–11)
- Karréen Gunløg, Snorresgade/Bergthorasgade/Isafjordsgade, Islands Brygge, København (1912)
- Nationalbankens filial, Århus (1926)
- Gravmæler, innredningsoppgaver og lignende
Prosjekter[rediger | rediger kilde]
- Athenæum, Helsingfors (1883, 3. premie)
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- De neuhausenske priser 1885 (Epitafium i Skt. Olai Kirke i Helsingør)
- C.F. Hansen-medaljen 1893 (Ny hovedbygning og avlsgård på Bregentved)
- Eckersbergmedaljen 1910 (Ombygging og modernisering av Vemmetofte Kloster)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Weilbachs Kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kraks Blå Bog[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beskrivelse av vervet i Statens Arkiver[død lenke]