Axel Aass
| Axel Aass | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. mai 1914[1] Drammen[1] | ||
| Død | 26. jan. 1977[1] (62 år) Buskerud[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Axel Motzfeldt Aass (født 31. mai 1914, død 26. januar 1977 i Sande) var fylkesfører i Quislings nasjonalsosialistiske parti Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig.
Axel Aass hadde artium og var utdannet agronom. I 1940 var han student ved Norges Handelshøyskole i Bergen og samtidig gårdsforpakter.
.jpg)
Aass meldte seg inn i NS 6. november 1940, og ble først fylkesfører i Buskerud, deretter Vestfold («Vestviken»), før han i begynnelsen av 1943 ble fylkesfører for Hedmark og Oppland. Da området ble delt 1. juli 1944, fikk han ansvaret for Hedmark. Han hadde riktignok vært medlem i NS fra juni 1933, men var svært lite aktiv, og gjeninnmeldte seg i partiet.
Axel Aass var kjent som en iherdig NS-forkjemper som blant annet ville straffe folk som meldte seg ut av partiet. Tidligere ordfører i Nes i Hedmark, Eilif Sandberg, måtte godta en bot på 100 000 kroner fordi han meldte seg ut. Han kranglet også med andre NS-medlemmer.
Han krevde også at folk kom for å høre på ham da han talte og truet med arrestasjon hvis de ikke møtte opp. Mest kjent er eksempelet fra Elverum 17. juni 1944, da han kalte inn 600 av byens borgere til møte i kinolokalet. Lokalbefolkningen bestemte seg for ikke å komme, og bare ti av de innkalte møtte opp. Da møtet var ferdig satte han, sammen med flere andre ledende NS-medlemmer i området (blant andre Simon Grindalen), opp en liste med 100 navn på folk som skulle arresteres. Arrestasjonene startet samme natt, og alle ble ført til Leiret skole. Der ble de forhørt, og dagen etter fortalte Aass dem at de var satt på listen over folkefiender. Åtte utvalgte måtte være igjen, samtidig opplyste han at det var laget en liste på ti navn på personer som ville bli skutt hvis det ble gjennomført sabotasje i byen.
I juni 1943 måtte NS-ordføreren i Hamar, Einar Grill Fasting, stå til rette fordi forholdene i byen var for dårlige. Vitner sa at Aass gikk løs på den seksti år gamle ordføreren med nevene. Aass var også kjent for å være kritisk til Germanske SS Norge, som han så på som en ren tysk organisasjon.
Aass ble etter krigen (1948) dømt til ti års tvangsarbeid og tap av rettigheter i ti år.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, besøkt 9. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oppland Arbeiderblad 1948.03.20. Norge;Innlandet;;Gjøvik;. s. 1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Axel Aass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi i Norsk krigsleksikon fra 1995