Awilda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Awilda slik hun er avbildet i The Pirates Own Book, utgitt 1837.

Alwilda (Alvilda eller Alvhild) er opprinnelig nordisk legende om kvinnelig pirat som neppe har noen realitet i en historisk figur, men er sannsynligvis et eventyr som er satt sammen med delvis lokal koloritt av flere lignende internasjonale historier.

Legenden[rediger | rediger kilde]

Legendens grunnfortelling referer til Awilda, en datter av skandinavisk konge som ville gifte henne bort til en dansk prins, Alf. Datteren ville ikke gifte seg og rømte med noen venninner på et skip som seilte inn i Østersjøen. Undervegs møtte de sjørøverskip som hadde mistet sin kaptein. Kvinnene ble venner med sjørøverne og fire dager senere ble Awilda valgt til kaptein. Piratene hadde stor suksess og ble kjent over hele Skandinavia. Den danske kongen sendte sin sønn Alf og hans menn for bekjempe piratene. De bordet sjørøverskipet og nedkjempet piratene. Awilda ble så imponert over prinsens mot at hun stoppet kampen, avslørte hvem hun var og sa seg villig til å gifte seg med ham.

Legendens substans[rediger | rediger kilde]

Legenden om den kvinnelige sjørøveren Alwilda, og varianter av dette navnet synes å ha sin eldste opprinnelse hos den danske krønikeskribenten Saxo Grammaticus (død 1220). Ingen av de navnene som Saxo oppgir kan stedfestes til historiske figurer. Alwildas far oppgis å ha vært en «Synardus», en konge på Gotland[1], og navnet Alf har ingen likhet med noen mytiske danske konger. Han ble også kalt «Siger» i en kilde.[2]

Dateringen blir tidvis plassert til rundt 500-tallet, noe som synes usannsynlig, skjønt en kilde forsøker seg med 1100-tallet, antagelig for å knytte fortellingen nærmere til Saxos levetid.[3]

Middelalderens skribenter skilte ikke like skarpt mellom mytiske og faktiske figurer, og Saxo har særlig utmerket seg med fantasifulle skildringer. På begynnelsen av 1800-tallet kom det flere fargefulle og melodramatiske bøker med illustrasjoner i tresnitt som beskrev piratenes spennende liv, eksempelvis Charles Ellms’ The Pirates Own Book: Authentic Narratives of the Most Celebrated Sea Robbers (Piratenes egen bok: Autentiske fortellinger av de mest beryktete sjørøvere, 1837).[4][5] Fortellingen om Alwilda dukket gjerne opp innledningsvis, og har blitt gjentatt siden, eksempelvis i moderne populærhistorisk litteratur som Daring Pirate Women av Anne Wallace Sharp (2002).[6] Felles for disse er at de sjelden eller aldri oppgir sin kilder. Det vanskelig å fastholde relevansen i en del av figurer som skildres ettersom de sjelden eller aldri bekreftes av andre kilder.

Eventyrlige kvinnelige pirater[rediger | rediger kilde]

Andre nordiske kvinner som det også etter sigende skal ha vært pirater er navn som Sela og Rusla og søstrene Russila og Stikla, etter sigende skal samtlige av disse ha kommet fra Norge.[7] Disse navnene er kanskje først og fremst et vitnemål om at fortellingen om Alwilda var et populært eventyr å fortelle.

Referanser[rediger | rediger kilde]