Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den store avhandling fra Tang om astrologi under Kaiyuanperioden (kinesisk: 開元占經, pinyin: Kāiyuán Zhānjīng), også bare kalt Avhandling om astrologi under Kaiyuanperioden eller Kaiyuan stjerneobservasjoner,[1] er et kinesisk astrologisk leksikon som ble samlet av redaktøren Gautama Siddha og flere andre lærde fra 714 e.Kr. til 724 e.Kr. under Kaiyuanperioden i Tang-dynastiet. Leksikonet ble tillagt Gautama Siddha i år 729 e.Kr.[2]

Kaiyuanperioden (713–741) er en del av keiser Xuanzongs regjeringstid, og en epoke som regnes som Tang-dynastiets høydepunkt.

Verket består av 120 bind med omkring 600 000 ord. Det er basert på mange tidligere verker om astrologi og spådomskunst, og muligens et tilsvarende klassisk verk, kjent som Yisizhan, samlet av Li Chunfeng omkring år 645 e.Kr. Det inneholder mange fragmentariske tekster, deriblant stjernekatalogene til Shi Shen og Gan De,og fragmenter av en oversatt versjon av den indiske kalenderen Navagraha. Verket inneholder også de astronomiske tabeller med sinuser av den indiske matematikeren og astronomen Aryabhata.[3]

Siden 900-tallet hadde kopier av manuskriptet begynt å falme, men fikk en fornyet oppmerksomhet av den lærde Cheng Mingshan i 1616. Verket ble på 1700-tallet inkludert i boksamlingen Siku Quanshu.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Deng, Yinke. (2005). Chinese Ancient Inventions. ISBN 7-5085-0837-8
  2. ^ Whitfield, Susan. (2004). The Silk Road: Trade, Travel, War and Faith. British Library Staff. Serindia Publications, Inc. ISBN 1-932476-12-1
  3. ^ Needham, Volume 3, 109.