Avgustyn Volosjyn
| Avgustyn Volosjyn Авґустин Іванович Волошин Augustin Vološin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1874[1]  Kelecsény, Østerrike-Ungarn | ||
| Død | 19. juli 1945 (71 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Prest og lærer | ||
| Parti | Ruthenian Peasants Party | ||
| Nasjonalitet | Ungarn Tsjekkoslovakia | ||
| Gravlagt | Olšanské hřbitovy[2] | ||
| Utmerkelser | Helt av Ukraina, Statens orden | ||
| Første president av Karpato-Ukraina | |||
| 15. mars 1939 - 16. mars 1939 | |||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Etterfølger | Ingen (staten annektert av Ungarn) | ||
Avgustyn Ivanovytsj Volosjyn (ukrainsk: Авґустин Іванович Волошин, tsjekkisk: Augustin Vološin; født 17. mars 1874 i Kelecsény i Østerrike-Ungarn, i dag Keletsjyn i Rajon Mizjhirja i Ukraina, død 19. juli 1945 i Moskva i Sovjetunionen) var en karpatoukrainsk politiker, lærer og forfatter. Han var president for det uavhengige Karpato-Ukraina, en stat som eksisterte en kort stund i 1939.
Volosjyn studerte ved den teologiske skole i Ungvárer og ved Universitetet i Budapest. Deretter ble han ordinert til katolsk prest innen den ukrainske gresk-katolske kirke, og i 1924 ble han pavelig prelat.
Fra 1900 til 1917 var han professor i matematikk ved lærerseminaret i Ungvár. I 1918 ble han formann for det subkarpatiske nasjonalråd, som i 1919 søkte Tsjekkoslovakia om konføderativ tilslutning. Dette ble virkeliggjort sommeren 1919.
I 1925 ble han som representant for Det rutensk-nasjonale kristelige parti medlem av det tsjekkoslovakiske parlament. Etter den sterke autonomiseringen av Karpatoukraina (oktober 1938) var han statsminister der. Da Adolf Hitler knuste Tsjekkoslovakia i 1939 gjorde han sitt ytterste for å holde Karpatoukraina utenfor. Derfor lot han seg kåre til president av Karpato-Ukraina.[trenger referanse]
Hans presidentperiode ble like kortvarig som den nye statens uavhengighet varte. Han tiltrådte den 14. mars 1939, og allerede to dager etter var det over, ettersom Ungarn rykket inn, okkuperte og annekterte området.
Han flyktet da via Romania og Zagreb i Kroatia til Praha, der han levde som privatperson i et kloster.
Sovjetarmeen erobret Karpatoukraina i mars 1945, og – beseglet med en traktat med det gjenopprettede Tsjekkoslovakia – gjorde det til sovjetisk territorium. Da sovjeterne rykket inn i Praha i mai 1945 ble Volosjyn arrestert og bragt til Moskva. Der døde han den 19. juli 1945 i Butyrka-fengselet.
I 2002 ble Volosjyn ved dekret fra den ukrainske president Leonid Kutsjma gitt tittelen Helt av Ukraina og posthumt tildelt Statsordenen.