Autolykos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Autolykos (gresk: Αὐτόλυκος, «Ulven selv») var sønn av guden Hermes og Khione, ektemann av Neaera[1] eller i henhold til Homer, med Amfithea.[2] Autolykos ble far til Antiklea som ble gift med Laertes av Ithaka og ble mor til helten Odyssevs. Han fikk også flere sønner, en av de som ble nevnt med navn var Aesimos. Autolykos eide en hjelm som gjorde ham usynlig.

Liv og hendelser[rediger | rediger kilde]

Autolykos var født som sønn av Hermes og Khione[3], eller muligens Filonis.[4] Pausanias har uttalt at hans virkelig far var Daedalion, far til Knione, hvilket gjør slektsforholdet noe vanskelig[5] men hovedmyten forteller uansett at han ble unnfanget ved at Hermes berørte jomfruen Khiones ansikt.[6]

Autolykos var gift med enten Mestra, datter av Erysichthon, konge av Thessalia,[7] eller Neaera[8], eller i henhold til Homer til Amfithea.[9] Han ble far til Antikleia og Polymede, hvor den sistnevnte ble mor til Jason, den kjente argonaut som ledet en gruppe menn for å finne det gylne skinn.[10] En annen Autolykos, sønn av Deimachos, var en av argunautene som ble med på reisen.

Via Antikleia ble Autolykos også bestefar til den berømte krigeren og eventyreren Odyssevs,[11] og han var også den som ga navn til barnet.

Autolykos fikk mange av de samme egenskapene til sin påståtte far Hermes, eksempelvis dyktighet i å begå tyveri, være en luring,[3] og var dyktig i å spille på lyre og synge forførende.[12] Det var sagt at han «elsket å gjøre hvitt av svart og svart av hvitt, fra et dyr uten horn til et dyr med horn».[3] Når han stjal hadde han den gave at ingen kunne fange ham.[3]

Denne dyktigheten ble satt på prøve da han stjal hjelmen til sin egen sønnesønn Odyssevs, «han hadde brutt inn til det staut bygde huset til Amyntor, sønn av Ormenos, og han ga det til Amfidamas fra Kythira for å ta det til Skandeia, og Amfidamas ga det til Molos som gjestegave, men han ga det til sin egen sønn Meriones å bære; og nå, blitt sett derpå, det dekker hodet til Odyssevs».[13]

Han var også kjent for å ha stjålet Sisyfos' sauer rett foran ham, og Sisyfos som var kjent som en slu konge som drepte gjester, forførte sin niese og stjal sine brødres trone[14] ble forvist til evige pinsler i underverden Tartaros av gudene.

Herakles, den store gresk helt, fikk opplæring i brytekunsten av Autolykos,[15] men han var også kilden til strid i Herakles' liv etter at han stjal krøtter fra Euboia og Eurytos anklaget Herakles for udåden, og da denne ble sinnssyk over anklagene, drepte Herakles dem foruten også en av Autolykos' sønner, Ifitos. Det førte til at Herakles i tre år måtte tjene for å gjøre opp for seg.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pausanias viii. 4. § 3 (sitert av Smith)
  2. ^ Homer: Odysseen xix. 394, &c. (sitert av Smith)
  3. ^ a b c d Gaius Julius Hyginus: Fabulæ 201
  4. ^ Ehoiai (Katalog av kvinner) fr. 64.
  5. ^ Pausanias 8.4.7.
  6. ^ Ovid 11. 301
  7. ^ Ovid 8. 738
  8. ^ Pausanias 8. 4. 3
  9. ^ Homer: Odysseen, 19. 394
  10. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 1.9.16
  11. ^ Homer 24.330
  12. ^ Ovid 11. 301
  13. ^ Homer 10.254 I
  14. ^ Hyginus 50-99
  15. ^ Apollodorus 2.4.9
  16. ^ Apollodorus 2.6.3

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]