Autofokus
Autofokus (eller AF) er en egenskap ved visse optiske systemer som tillater dem å finne og fastholde korrekt fokus på målet. Man skiller mellom aktiv og passiv autofokus. Systemet har særlig funnet sin anvendelse i moderne kameraer.
Aktiv autofokus[rediger | rediger kilde]
Aktiv autofokus foregår i to steg – avstandsmåling og fokusering. Avstandsmåling skjer ved utsendelse av enten høyfrekvente lydbølger eller infrarødt lys. Lydbølger som sendes ut fra kameraet reflekteres av motivet, tidsintervallet måles og avstanden beregnes.
Systemer som benytter lys er vanligvis basert på triangulering. Kameraet scanner scenen med infrarøde stråler, måler refleksene fra motivet og beregner avstanden. Rekkevidden for den infrarøde strålen er 2 – 3 m. Hvis avstanden til motivet er lengre, vil objektivet fokusere til den avstanden som gir maksimal dybdeskarphet.
Aktiv autofokus brukes helst i analoge kompaktkameraer.
Passiv autofokus[rediger | rediger kilde]
Passiv autofokus baserer seg ikke på energi utsendt fra kameraet. I stedet bruker systemet det lyset som naturlig reflekteres fra motivet; det fungerer derfor på alle avstander. Avstanden beregnes ved at det innkommende lyset deles opp i bildepar som sammenliknes. Systemet er vanlig i analoge speilreflekskameraer.
Digitale kameraer – både videokameraer og stillbildekameraer – bruker et annet system. En krets i kameraet analyserer motivet innenfor et område i sentrum av bildebrikken. Når skillelinjene mellom to kontrasterende farger innenfor dette området er diffus, oppfatter kretsen bildet som ute av fokus, og gir beskjed til objektivet om å fokusere, inntil kontrastlinjene er så smale som mulig.
Passive systemer er avhengig av at motivet er tilstrekkelig belyst. Mange moderne kameraer er derfor utstyrt med en AF-hjelpelampe som belyser motivet ved svake lysforhold. Hjelpelamper har en rekkevidde på 2 – 3 m.