August von Platen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
August von Platen.

Karl August Georg Maximilian Graf von Platen-Hallermünde (født 24. oktober 1796 i Ansbach, død 5. desember 1835 i SiracusaSicilia), som regel omtalt som August von Platen, var en tysk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Platen stammet fra en forarmet adelsfamilie. Som ung mann deltok han i felttoget mot Napoleon i 1814. I 1818 begynte han å studere, men ga opp studiene i 1819 for å vie seg til diktningen. Han begynte å studere persisk språk og litteratur og ga i 1821 ut GhaselenGaseler») og i 1823 Neue Ghaselen («Nye gaseler»). Høsten 1824 resite han for første gang til Venezia, hvor fikk inspirasjon til Sonette aus Venedig («Sonetter fra Venezia»).

Gateskilt i Siracusa.

Etter en offentlig strid med Heinrich Heine, som gjorde offentligheten oppmerksom på Platens homoseksualitet, mens Platen angrep Heine for hans jødiske røtter, forlot han Tyskland for godt i 1826 og slo seg ned i Italia. Her ble han kjent med blant andre Giacomo Leopardi. I 1835 flyktet han fra koleraen i Napoli til Palermo og videre til Siracusa, hvor han døde.

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Thomas Mann baserte figuren Gustav von Aschenbach (August = Gustav, Platens fødested Ansbach = Aschenbach) i Døden i Venedig delvis på Platen. Han skrev også et essay om ham. I Norden var særlig Vilhelm Ekelund opptatt av Platen.