August von Platen
| August von Platen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. okt. 1796[1][2][3][4] Ansbach[5] | ||
| Død | 5. des. 1835[1][2][3][4] (39 år) Siracusa[6] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, lyriker, skribent, dikterjurist, forfatter | ||
| Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
| Gravlagt | Museo archeologico regionale Paolo Orsi | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Signatur | |||
 | |||
Karl August Georg Maximilian Graf von Platen-Hallermünde (født 24. oktober 1796 i Ansbach, død 5. desember 1835 i Siracusa på Sicilia) var en tysk dikter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Platen stammet fra en forarmet adelsfamilie. Faren, August Philipp von Platen (1748–1831), var løytnant i hannoversk tjeneste og senere Oberforstmeister hos markgreve Alexander von Ansbach. Faren var fraskilt, og August von Platens mor, Louise Friederike Eichler von Auritz (1765–1842), var hans andre hustru. Hun var datter av en Geheimrat og Oberhofmarschall.
Tidlig barndom tilbrakte Platen med familien, dels i Schwabach, men hovedsakelig i Ansbach. Knapt ti år gammel ble han i 1806 elev ved Bayerisches Kadettenkorps, og i 1810 ble han tatt opp i Königliche Pagerie, den kongelige pasjeskolen. Interessene hans gikk hovedsakelig i retning av fremmedspråk og historie, og han skrev nå sine første dikt.
I 1813 meldte Platen seg til militærtjeneste. Året etter gikk han inn i sitt første infanteriregiment, og i denne fasen skrev han patriotiske dikt. På denne tida ble han bevisst at han var homofil, dette fikk stor betydning for hans seinere dikteriske virke. I 1814/1815 deltok han i felttoget mot Napoleon, omtrent samtidig begynte han å få suicidale tanker, og slet med slike ideer resten av livet.
Våren 1818 fikk Platen et kongelig stipend og tre års fri fra militærtjenesten for å studere rettsvitenskap i Würzburg. Ved siden av jusen beskjeftiget han seg med filosofi og botanikk. Han svermet for en medstudent, men fikk ingen respons og dediserte ham enkelte dikt, hovedsakelig sonetter. I oktober skiftet han over til Universitetet i Erlangen, men gav opp studiefagene og viet seg til poesien. Han begynte å studere persisk språk og litteratur, og ga i 1821 ut Ghaselen («Gaseler») og i 1823 Neue Ghaselen («Nye gaseler»). Høsten 1824 reiste han for første gang til Venezia, der han fikk inspirasjon til Sonette aus Venedig («Sonetter fra Venezia»).
Sommeren 1826 gav Platens militære overordnede ham tillatelse til et toårig studieopphold i Italia. Han bodde vekselvis i Roma og Napoli, skrev dikt og levde et beskjedent liv. Han ble blant annet ble kjent med Giacomo Leopardi og utviklet et nært forholdt til den evangeliske teologen Gustav Gündel, men for det meste var Platen ensom og utilfreds.
I 1835 flyktet han fra koleraen i Napoli til Palermo og videre til Siracusa. Planen var å tilbringe vinteren med å studere historie, men det endte med at den alkoholiserte Platen døde i et kolikkanfall, bare 39 år gammel.
Platen-affæren[rediger | rediger kilde]
Platen var en av hovedpersonene i en av de heftigste kontroversene i tysk litteraturhistorie, den såkalte Platen-Affäre. Det hele startet etter at Heinrich Heine, som var i ferd med å vende romantikken ryggen, publiserte polemiske epigrammer av dikteren Karl Immermann i et appendiks til sine Reisebilder. Zweiter Teil (1827). I disse såkalte Xenien ironiserte Immermann over de romantiske poetenes sverming for orientalsk kultur, og Platen, som jo hadde anvendt den persisk-indiske diktformen ghazal i sine tidlige verk, tok dette personlig – dessuten følte han seg overskygget av Heines voksende litterære innflytelse.[7]
Platen gikk dermed til et direkte personangrep på Heine, blant annet sørget han for at allmennheten fikk kjennskap til Heines jødiske avstamming.[8] Heine svarte ved å legge seg på samme nivå, og gjorde offentligheten oppmerksom på Platens homoseksualitet. I samtiden ble Heine kritisert for sine bemerkninger om Platens seksuelle legning, men litteraturkritikeren Karl Herloßsohn skrev i 1830 at Platens forutgående ad hominem-angrep gjorde at Heine ikke hadde annet valg enn å svare med samme mynt.
De to dikterne var uvenner livet ut, og Platen vendte aldri tilbake fra sitt italienske eksil.
Innflytelse og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Thomas Mann baserte figuren Gustav von Aschenbach (August = Gustav, Platens fødested Ansbach = Aschenbach) i Døden i Venedig delvis på Platen og skrev et essay om ham. I Norden var særlig Vilhelm Ekelund opptatt av Platen.
En byste av Platen står i Ruhmeshalle i München. Platen-Gymnasium i Ansbach bærer hans navn, det samme gjør gater i Ansbach, München, Nürnberg, Erlangen, Frankfurt am Main og Siracusa.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som August, Graf von Platen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Graf-von-Platen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl August Georg Maximilian Platen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id platen-karl-august-georg-maximilian[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stefan Neuhaus, Johann Holzner: Literatur als Skandal: Fälle – Funktionen – Folgen. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2009, ISBN 978-3-525-20855-7. (google.books)
- ^ August Graf von Platen-Hallermünde – Dichterkrieg des Homosexuellen mit dem Juden Heine
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) August von Platen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) August von Platen-Hallermünde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
(de) August Graf von Platen – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
|
(de) Wikiquote: August von Platen – Sitater |