Attribusjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Attribusjon er et sosialpsykologisk begrep som betegner det å årsaksforklare hendelser. Vi tillegger gjerne det vi opplever og blir utsatt for, en (bakenforliggende) mening. Brukes særlig om de måter vi forklarer andre menneskers atferd. Attribusjon er da selve det å tilskrive andres atferd mening og årsak, eller intensjon og motiv.
Sett at du går på et fortau en regnfull dag. En bilist kommer kjørende, og i det den passerer deg raser den rett gjennom en vannpytt så spruten står, og du blir spylt ned av vann. Hvordan reagerer du da? Du tillegger hendelsen en mening om hva som var årsaken til at det skjedde, om hva som var bilistens motivasjon, og kanskje du tillegger bilisten en hensikt. Det morsomme er at dette ikke bare er bestemt av hendelsen selv, men også av din personlighet. Noen vil tenke at jaja, sånt skjer, det var et uhell. Andre vil tenke at «Åh så du den billisten han svingte inn bare for å sprute mest mulig!». Atter andre vil tenke at «Åh, jeg er så uheldig, det slår ikke feil. Det hender meg alltid og uansett hvor jeg oppholder meg så.»
Attribusjonsprosesser er befengt med "feil" og "slagsider" i strengt objektiv forstand. Eksempelvis er "den fundamentale attribusjonsfeilen" når vi har en tendens til å forklare andres atferd med deres personlighet eller andre disposisjoner, mens våre egne handlinger forklarer vi selv med faktorer i miljøet - situasjonelle faktorer.
