Attentatet mot Ramos-Horta februar 2008

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Attentatet mot Ramos-Horta februar 2008
StedØst-Timors flagg Dili, Øst-Timor
MålPresident José Ramos-Horta og statsminister Xanana Gusmao
Dato11. februar 2008
04.00 mandag morgen lokal tid
AngrepsmetodeSkudd fra bil
Antall dødeminst 3, inkl to opprørere[1]
Antall skaddeminst en soldat[2]
Gjerningsperson(er)Opprørere under ledelse av Alfredo Reinado[3]
MistenkteOpprørere under ledelse av Alfredo Reinado[3]
Motivukjent

Et attentat mot Ramos-Horta fant sted 11. februar 2008 da opprørere under ledelse av Alfredo Reinado angrep Øst-Timors president José Ramos-Horta og statsminister Xanana Gusmao.[3]

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Like før klokken 04:00 (lokal tid) (2200 GMT), skjøt opprørere, under ledelse av Alfredo Reinado mot boligen til Øst-Timors president José Ramos-Horta. Ramos-Horta skal ha trent på utsiden av hjemmet sitt da angrepet begynte.[4] Angriperne ankom stedene i flere kjøretøyer. Opprørslederen Reinado ble drept da sikkerhetsvakter ved boligen til Ramos-Horta besvarte ilden.[3]

En time senere[5] ble også bilkortesjen[6] til statsminister Xanana Gusmao angrepet av bevæpnede menn. Opprørssoldatene som angrep, hadde en kort stund kontroll over huset til statsministeren, men ble slått tilbake av sikkerhetsvakter og andre soldater.[5]

Skader[rediger | rediger kilde]

Ramos-Horta ble truffet av to skudd bakfra, der det ene traff han i magen, ifølge de tidligste meldingene.[1] Ramos-Horta ble fraktet til et australsk militærsykehus i Dili og operert der for skadene. Han ble så fraktet videre til Darwin i Australia for videre behandling.[7][2] Reuters meldte senere at presidenten var i respirator, og ble holdt i kunstig koma.[8][4] Det medisinske teamet som opererte presidenten i Darwin fant fragmenter av en kule i en av Ramos-Hortas lunger, mens deler av den andre kulen er fortsatt i kroppen hans.[9]

En sikkerhetsvakt og to av opprørerne ble drept.[1] Sjåføren til statsminister Xanana Gusmao ble såret.[5]

Ramos-Horta returnerte først tilbake til Øst-Timor 17. april.[10]

Gjerningsmennene[rediger | rediger kilde]

Øst-Timorske myndigheter la raskt skylden for attentatene på en opprørsbevegelse under ledelse av Alfredo Reinado. Reinado ble også meldt drept i angrepet[3], og en journalist fra Reuters bekreftet dette noe senere da han ble vist liket av opprørslederen.[11]

Reinado var på flukt og etterlyst, siktet for drap i forbindelse med flere voldelige hendelser under et soldatopprør han ledet i april og mai 2006. 37 mennesker ble drept og 155 000 mennesker ble sendt på flukt, før opprøret ble slått ned ved hjelp av utenlandske styrker fra bl.a. Australia. I november 2007 kom Reinado med trusler om å bruke vold mot Øst-Timors myndigheter om de ikke innfridde en rekke krav fra opprørerne.[12]

Statsminister Xanana Gusmao kalte angrepet et «kuppforsøk» og oppfordret til ro.[2]

Australske tropper i landet startet en jakt på flere involverte i attentatet. Det var angitt totalt 18 ettersøkte. Troppene i pansrede kjøretøyer, støttet av helikoptre og FN-politi, søkte gjennom utkantene av Dili og deler av jungelen rundt på jakt etter gjerningsmennene.[13]

En av de mistenkte gjerningsmennene, Amaro da Costa, overga seg 1. mars uten kamp. Han uttalte at han hadde «deltatt, men ikke skutt Ramos-Horta», og at han nå overga seg fordi han ville at landet skulle «leve i ro». Sikkerhetsstyrkene fortsatte å lete etter Gastao Salsinha, som overtok Alfredo Reinados rolle som opprørsleder etter at han ble drept under angrepet mot Ramos-Horta.[14]

Gastao Salsinha og 11 andre opprørere overga seg 29. april, mens fire andre ble utlevert til Øst-Timor fra Indonesia den 5. mai.[15]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Monument på stedet av angrepet

Regjeringen i Øst-Timor ved statsminister Gusmao, innførte en 48 timers unntakstilstand etter attentatet.[16] Vicente Guterres trådte inn som fungerende president.[9]

Kevin Rudd, statsminister i Australia, sa at han hadde akseptert en forespørsel fra Øst-Timors regjering om å sende flere australske soldater og politimenn til landet som en følge av attentatet. Australia sendte også et krigsskip.[9] Rudd uttrykte også «dyp bekymring» over attentatet[6]

New Zealand satte soldater i beredskap for mulig overføring til Øst-Timor[2], mens Indonesia trappet opp grensekontrollen mellom landene for å hindre opprørere i å flykte.[17]

Norges statsminister Jens Stoltenberg fordømte angrepene og uttrykte solidaritet med Øst-Timor. Det samme gjorde Europakommisjonens president José Manuel Barroso.[18]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Et medlem av Øst-Timors regjering sa 11. februar at FN-styrker i landet nektet å assistere da presidenten ble angrepet og skutt. Utenriksdepartementet sa i en uttalelse at FN-politi skal ha stoppet opp 300 meter unna attentatstedet.[19] Ramos-Hortas svigersønn João Carrascalão fulgte opp dette med å beskylde FN-styrkene for å ha latt Ramos-Horta ligge og blø i nærmere en time mens de bare satte opp sperringer rundt presidentboligen, før de tillot portugisisk politi å hente ham og bringe ham til sykehuset for behandling.[9]

Det ble også rettet kritikk mot at det var mulig for attentatmennene å ta seg gjennom Dili i biler og med våpen, uten at noen av FN-styrkene oppdaget og stoppet dette.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]