Atrazin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Atrazin

Atrazin, 2-klor-4-(etylamin)-6-(isopropylamin)-s-triazin, er en s-triazin-ring herbicid som brukes globalt for å stoppe pre- og post-tiltak bredspektrede gress og ugress i store åkre. Atrazin bindes til plastokinon-binding protein i fotosystem II, som hindrer elektrontransport. Atrazin er en av de mest vanlige herbicider og ifølge Environmental Protection Agency (EPA) brukte USA 77 millioner lb atrazin i 2003. Av ulike kjemiske stoffer funnet i vann på jorda, er Atrazin det stoffest som finnes mest av. Det er påvist at Atrazin kan påvirke hormoner, deriblant har det blitt påvist at stoffet påvirker bl.a. amfibier og fisker kraftig nok til at hannene begynner å skifte kjønn, reduserer sædmengden og utvikler eggstokker. Det er også mye som tyder på at stoffer som bl.a. atrazin kan påvirke mennesker, og har blitt koblet til bl.a. eggstokkreft, prostatakreft og brystkreft.[1] I 1989 innførte Sverige et forbud mot Atrazin, året etter fulgte Norge, så Tyskland og Italia i 1991, Finland i 1993, Danmark og Østerrike i 1995, Belgia i 2002 og Frankrike i 2003. I 2004 innførte EU et forbud mot Atrazin.[2] Stoffet produseres i Sveits, hvor det har blitt forbudt av EU, men selges til utlandet, deriblant USA.

Halveringstid for atrazin i jord er 15 til 100 dager. Atrazin og dets derivater brukes i mange industrielle prosesser også, som i fargestoffer og eksplosiver. Hydroksyatrazin er uregulert og dets mulige helseeffekter er ikke kjent. Men atrazin er det vanligste herbicid i conservation tillage-system, et system designet for å hjelpe til å motvirke jorderosjon and avrenning med så mye som 90 prosent.

Oral LD50 for atrazin er 3090 mg/kg i rotter, 1750 mg/kg i mus, 750 mg/kg i kaniner og 1000 mg/kg i hamster. Dermal LD50 i kaniner er 7500 mg/kg og større enn 3000 mg/kg i rotter. 1-times inhalering LC50 er større enn 0.7 mg/L i rotter. 4-time inhalering LC50 er 5.2 mg/L i rotter.

Referanser[rediger | rediger kilde]