Atmosfærisk vindu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det atmosfæriske vinduet referer til de delene av det elektromagnetiske spekteret som ikke blir absorbert når jordatmosfæren er i sin naturlige tilstand. Det atmosfæriske vinduet ligger omtrent i bølgespekteret til infrarød stråling mellom 8 og 15 mikrometer.

Et atmosfærisk strålingsvindu mellom 8 og 15 µm.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Absorpsjon ved de naturlige drivhusgassene er inndelt i to områder. Gasser som CO2 og CH4 (sammen med andre hydrokarboner) absorberer ved lengre bølgelengder enn det atmosfæriske vinduet på grunn av relativt lange C-H og karbonylbindinger. De kjemiske bindingene til H2O og NH3 absorberer ved bølgelengder kortere enn 8 mikrometer. Bortsett fra bindinger i O3 er det ingen bindinger mellom karbon-, hydrogen-, oksygen- og nitrogenatom som absorberer mellom disse to områdene av spekteret. Dette betyr at stråling i det atmosfæriske vinduet omtrent blir totalt reflektert fra Jorden og ut i verdensrommet. Uten dette vinduet ville Jorden ha vært altfor varm til å inneholde liv, og trolig så varm at den ikke ville inneholdt vann, slik som Venus. Vinduet i det elektromagnetiske spekteret er altså svært viktig for livet på Jorden.

Farer[rediger | rediger kilde]

De siste tiårene har det blitt flere gasser som inneholder bindinger mellom fluor og enten karbon eller svovel i atmosfæren. Disse gassene absorberer stråling som ligger innenfor det atmosfæriske vinduet. Disse ikke-reaktive gassene blir ikke fjernet i den naturlige sirkulasjonen i jordatmosfæren. Man har for eksempel estimert at gasser som perfluorkarbon (CF4, C2F6, C3F8) kan holde seg i atmosfæren i over 50 000 år, et tall som kan være underestimert siden disse gassene ikke har naturlige kilder.

Dette betyr at slike sammensetninger har et enormt potensial for global oppvarming. En kilo med svovelheksafluorid vil for eksempel føre til like stor oppvarming som 23 tonn med karbondioksid i løpet av 100 år. Perfluorkarbon har en lignende effekt og man trenger 1800 ganger så mye karbondioksid for å gi den samme globale oppvarmingen som karbontetraklorid (CCl4)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]