Athenske demokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det athenske demokrati (noen ganger kalt klassisk demokrati) var det demokratiske systemet utviklet i den greske bystaten Athen (bestod av byen Athen og dets omliggende områder i Attika). Athens demokrati var et av de første kjente demokrati, og var sannsynligvis det viktigste i oldtiden. Andre greske byer dannet demokratier, og noen, men ikke alle, fulgte den athenske modellen, men ingen ble så mektig og stabil (og så godt dokumentert) som Athen.

Demokratiet i Athen var ikke basert på representasjon. I hovedforsamlingen, ekklesiaen, møtte borgerne selv opp og stemte over viktige lovforslag. En mindre forsamling satt sammen ved loddtrekning tok seg av daglig administrasjon og presentasjon av saker for hovedforsamlingen. Kun fullverdige athenske borgere kunne delta i hovedforsamlingen og tilbys offentlige verv, men borgerne var spredt over et vidt spekter på den økonomiske rangstigen. Av den grunn gjaldt demokratiet en stor del av befolkningen som var unikt på denne tiden. Aldri før hadde så mange folk vært aktive i å regjere seg selv.

Solon (594 f.Kr.), Kleisthenes (508 f.Kr.) og Efialtes av Athen (462 f.Kr.) bidro alle til utviklingen av Athens demokrati. Historikere er ofte uenige om hvem som stod bak de ulike institusjonene, og hvem av dem som representerte den virkelige demokratiske bevegelsen. Det er mest vanlig å assosiere det athenske demokratiet til Kleisthenes, siden systemet til Solon ble brutt av tyrannen Peisistratos.