Association Internationale Africaine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Association Internationale Africaine (AIA) var en organisasjon som ble opprettet av kong Leopold II av Belgia i 1876 med det formål å utforske landskapet og befolkningen i Sentral-Afrika.

Organisasjonens offisielle mål var humanitære aksjoner, men det uttalte målet med gruppen var å studere det stort sett uutforskede Afrika og sivilisere de innfødte. Foreningen var ment å være en felles innsats mellom flere europeiske land til der hver enkelt nasjon skulle sette ned sin egen nasjonale komite til leting i teorien skulle dele informasjon de fant med resten av organisasjonen, derav deres samarbeid. Men nasjonale økonomiske interesser tok raskt for gruppens angivelig filantropiske idealer. Hver enkelt av landens komiteer organiserte forskjellige ekspedisjoner inn i de afrikanske landene og det var svært lite deling av informasjon noe som resulterte i at hver nasjon hevdet at enkelte deler av Afrika for seg selv.

Det var mange europeiske land som ville ha en del av den afrikanske kaken og erverve et fotfeste i Afrika. Frankrike okkuperte Tunisia og Den demokratiske republikken Kongo i 1881 og Guinea i 1884. I 1882 okkuperte Storbritannia deler av det ottomanske Egypt som i sin tur hersket over Sudan og deler av Somalia. I 1870 og 1882 tok Italia besittelse av de største delene av Eritrea, mens Tyskland erklærte Togo, Kamerun og Sørvest-Afrika for å være under deres beskyttelse i 1884.

Det store antallet konkurrerende interesser forårsaket at foreningen ble oppløst og smuldret bort etter hvert som medlemslandene bare ville tjene deres nasjonale interesser. Forbundets endelige brudd kom på en konferanse Berlin i 1884-1885.