Aslaug Groven Michaelsen
Aslaug Groven Michaelsen (født 27. april 1926) er en norsk skjønnlitterær forfatter, filolog (fagkrets engelsk, nordisk og spansk), litteraturforsker og kulturarbeider. Fra 1980 til 1996 var hun professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Trondheim.
Innhold |
[rediger] Romaner, essays, erindringsbøker
Hun vakte oppsikt med debutromanen Draugen ler i 1953, om streberen Olav Aure. Gjennombruddet kom med Bryllupet på «Arken», 1955, som skildrer et kunstnermiljø og de konflikter som kan oppstå mellom kunstneren og «borgeren». Men hva vil det i denne sammenheng si å være kunstner, og hva vil det si å være «borger»? Dypere sett handler det om den kamp det ærlige, skapende mennesket fører med borgerligheten i seg selv. Romanen berører også skoleproblematikk og mobbing på en måte som gjør det relevant å minne om at den kom ut samtidig med Jens Bjørneboes Jonas. Samme år holdt hun foredraget «Abraham i sandkassa eller misforstått aktivitet» som siden ble trykt i essaysamlingen Korsvei (1964).
Som rever blant ruiner (1959) går dypt inn i religiøse problemstillinger, og er en av forfatterskapets rikeste romaner. Hvor svalene bor fra 1961 kaster lys over sider ved det norske samfunnet med skildringer av livet i en studentbrakke som basis. Den skarpskodde essaysamlingen Korsvei fører direkte inn i Aslaug Groven Michaelsens mest brennende problemstillinger. De som var 14 (1968) skildrer innenfra representanter for den generasjonen som opplevde å få ungdomstida preget av annen verdenskrig. Serien av erindringsbøker, som hittil består av 7 bøker og som begynner med Atta i kunstnerhuset, kaster ikke bare lys over Groven Michalsens egen bakgrunn og miljø, med nærbilder av bl.a.Ingeborg Refling Hagen (som var søster av hennes mor, Ragna) og av faren, komponisten Eivind Groven; den er også samtidshistorie. Den siste boka i serien, Bestemor blir pendler, kom i 2008.
[rediger] Suttungarbeid
Aslaug Groven Michaelsen samarbeidet i mange år med Ingeborg Refling Hagen i hennes kulturarbeid Suttung i Oslo og på Tangen. I 1950 var hun med på å grunnlegge den første barnesuttunggruppa på Simensbråten i Oslo.(Se Ingeborg Refling Hagens bok Løftet må holdes, der hun forteller om Suttungarbeidet etter krigen.) Groven Michaelsen har og drevet lesesirkler og har holdt innledninger til, og vært instruktør ved, Suttungteateret. Flere av hennes innledningsforedrag ved Suttungteaterets forestillinger er utgitt i bokform under samletittelen Velkommen til samarbeid. Etter Refling Hagens død har Groven Michaelsen vært sentral i teaterets videre drift. Hun har også stått i spissen for etableringen av Ingeborgmuseet på Tangen og forlaget Krystalline.
[rediger] Forskning
Hennes innsats som forsker har særlig vært konsentrert om Henrik Wergelands diktning, men tar også for seg bl.a. Hans E. Kinck, Henrik Ibsen, Gunnar Heiberg og Rolf Jacobsen. Avhandlingen Den gyldne lenke (1977) drøfter romantikkbegrepet og setter det inn i et litteraturhistorisk og idehistorisk perspektiv. Med forankring i moderne spansk litteraturteori gir Groven Michaelsen dertil skarpsindige og dyptpløyende analyser av tekster fra nordisk romantikk, av N.F.S. Grundtvig, Carl Jonas Love Almquist og Henrik Wergeland med hovedvekt på den siste. Undersøkelsen av Henrik Wergelands mesterverk Jan van Huysums Blomsterstykke er spesielt omfattende og nyskapende. Hun har også gjort et pionerarbeid med sine studier i Wergelands farsediktning. I Forfatternes litteraturhistorie og siste utgave av Norsk biografisk leksikon er hun ansvarlig for bidragene om Hans E Kinck.
Festskriftet Apalen gir gode innføringer i deler av forfatterskapet.
[rediger] Bibliografi (et utvalg)
[rediger] Romaner
- Draugen ler – 1953
- Bryllupet på «Arken» – 1955
- Som rever blant ruiner – 1959
- Hvor svalene bor – 1961
- De som var 14 – 1968
- Mathias Orre som jeg kjente ham – 1969
- Gjør det, mamma! – 1981
- Lektor i tre stadier – 1983
- Havfruen og hjulet – 1987
[rediger] Noveller
- En annen kvinne – 1974
[rediger] Skuespill
- Berg et tre, lille ordfører – 1994
[rediger] Barnebøker
- Even gutt og Betsy jente – 1997
[rediger] Essays
- Korsvei – 1964
- Kjetterier om diktning og sannsynlighet – 1969
- På vegne av livet – 1971
- Kjetterier om vitenskapens mytologier – 1982
- Kunstverket spøker – 1993
- Til minne om en velferdstat – 1996.
[rediger] Memoarer
- Atta i kunstnerhuset – 1988
- Fakkelen – 1990
- Den gyngende bro – 1993
- Pegasus på vårslepp – 2000
- Skjebneår – 2002
- Ild igjen! – 2004
- Bestemor blir pendler – 2008
[rediger] Avhandlinger
- Den gyldne lenke. Norsk litteraturutvikling og det harmoniske imperativ – 1977 (Inneholder bl.a. en grunnleggende analyse av Wergeland:Jan van Huysums Blomsterstykke)
- Ibsens Bygmester Solness som tidsdiagnose – 1982
- En plassering av Gunnar Heibergs ungdomslyrikk – 1983
- En undersøkelse av Henrik Wergelands farsediktning (3 bind) – 1987-2002
- Ingeborg Refling Hagen som teaterbygger – 1990
- Pressekritisk tradisjon i norsk dramatikk – 1995
[rediger] Litteratur
- Gunnar A. Steen (red.): Apalen – festskrift til Aslaug Groven Michaelsen. Tangen, 1997. Inneholder bibliografi.
- http://www.snl.no/.nbl_biografi/Aslaug_Groven_Michaelsen/utdypning