Asjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Asjer (hebraisk: אָשֵׁר) var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den andre sønnen til patriarken Jakob med Silpa, den yngre broren av Gad, og den åttende av Jakobs tolv sønner.[1] Asjer ble grunnlegger av den israelittiske stammen Asjers stamme. En del bibelforskere mener at det er en opphavsmyte hvor Asjer er en eponymisk metafor som ga en etiologi for denne stammen i henhold til de andre i det israelittiske forbundet.[2]

Etymologi og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Teksten i Tora argumenterer for at navnet Asjer betyr «lykking/velsignelse», noe som antyder en avledning fra det hebraiske begrepet osher (med samme mening). Tora presenterer dette i faktisk to varianter — beoshri (i meningen «min gode lykke/skjebne») og ishsheruni. At det er to varianter tilskriver bibelforskerne til to ulike kilder — den ene til Jahveisten og den andre til Elohisten.[3]

På samme vis som hans bror Gad kan opprinnelig ha vært en lokal guddom som ble dyrket av hans stamme og således gitt navn til stammen, kan det samme også ha vært tilfelle med Asjer. Guden kan enten ha vært modergudinnen Asjera, [4] eller Assur, den fremste assyriske guddommen. [5] Sistnevnte mulighet er lingvistisk beslektet med Asjer. Således er Asjer et navn som neppe opprinnelig var israelittisk eller som ble adoptert av stammen fra en kanaanittisk innflytelse. Den bibelske fortellingen om Asjers fødsel forteller at han var full bror av Gad, og navnene på brødrene har samme betydning. Den tysk-amerikanske orientalisten Wilhelm Max Müller har pekt på at Aseru opptrer på egyptiske monumenter som navnet på et land og et folk i vestlige Galilea på 1300-tallet f.Kr.[6][5] Det er mulig at israelittiske bosettere i denne regionen overtok dette i en endret utgave som navnet på deres bosted. Det er bevis på at flere av stammene hadde territoriale betegnelser gitt til dem etter den hebraiske innflytningen av Kanaan. [5]

Asjers stamme er en av de mest utydelige og flyktige av alle de israelittiske stammene. Det er vanskelig å bestemme grensene til de landområdene som stammen hadde, og det er ikke en gang klart om den var bebodd i et sammenhengende område.

Den bibelske fortellingen[rediger | rediger kilde]

Asjer spilte en rolle i å befri sin halvbror Josef fra slaveri.[7] Asjer og hans fire sønner og datter bosette seg i Kanaan. [4] På sitt dødsleie velsigner Jakob sin sønn Asjer ved å si at «Fra Asjer kommer det god mat, han setter fram kongelige retter.» [8] Det er strengt sett mer en beskrivelse enn en velsignelse.

Asjer er den yngre broren av Gad og de var begge sønnene til Silpa, ternen og slavinnen til Jakobs hustru Lea. Den bibelske fortellingen viser at Silpas status som terne endret seg til å bli faktisk hustru av Jakob,[9] uten at det endret hennes sosiale status. Hun var fortsatt slavinne og hennes barn tilhørte ikke henne selv, men hennes herskerinne. At Asjer var sønn av Silpa har fått bibelforskerne til å anta at de opprinnelige skribentene av teksten ikke oppfattet Asjers stamme som av fullstendig israelittisk opprinnelse. [1] Asjers stamme kan ha bestått av ulike klaner som var tilknyttet deler av den israelittiske stammeforbundet, men som aldri ble helt og holdent opptatt i forbundet. [1]

Tora hevder at Asjer hadde fire sønner (Jimna, Jisjva, Jisjvi og Beria) og en datter (Serah) som ble født i Kanaan og som utvandret sammen med ham til Egypt,[10] og hvor deres etterkommere ble værende fram til flukten fra Egypt med Moses. Det synes delvis dementert av egyptiske nedtegnelser (antatt en sen Exodus-datering), hvor en gruppe ved navn Aseru, om Asjer er avledet fra dette, fortsatt bodde i den tradisjonelle regionen i Kanaan på 1300-tallet f.Kr. [1] Asjers datter Serah (også transkribert som Serach) er den eneste sønnedatter av Jakob som er nevnt i Tora.[11] Hennes mor er ikke nevnt, men i henhold til klassisk rabbinsk litteratur var hennes mor kalt Hadurah, og var en etterkommer av Eber, men selv om Hadurah var Asjers hustru, var det både Asjers og Hadurahs andre ekteskap og hennes første ektemann skal ha vært hennes egen far som døde![12][13] Asjers første hustru skal ha vært med Adon, en etterkommer av Ismael. Boken om Jubelårene bestrider dette ved å hevde at Asjers hustru het Lyon (som antagelig betyr due). [1]

I rabbinsk litteratur[rediger | rediger kilde]

I henhold til klassisk rabbinsk litteratur informerte Asjer sin brødre om Rubens insest med Bilha, og således fikk Asjer et dårlig forhold til sin brødre, men da Ruben bekjente innså brødrene at de hadde behandlet Asjer urettferdig. [1] Asjers motiver ble beskrevet som helt og holdent uten onde hensikter, og han søkte alltid harmoni med brødrene. Han er vurdert som et eksempel på en from mann som strebet etter det gode.[14]

Asjer skal ha blitt født på den 20. av Sjebát (den ellevte måneden i det jødiske året) i år 2199 tilsvarende 1562 f.Kr. I henhold til en del kilder døde han på samme dato.

Asjers stamme var den som ble mest velsignet med mannlige barn og dens kvinner var svært vakre. Deres jord skal ha vært rik slik at stammen skaffet resten av Israel olivenolje i sabbatåret, og de ble generelt betraktet som kloke. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «Asher», Jewish Encyclopedia
  2. ^ Peake's commentary on the Bible
  3. ^ Friedman, Richard Elliott (1987): Who wrote the Bible?, Harper San Francisco, ISBN 0-06-063035-3
  4. ^ a b Metzeger, Bruce M.; Coogan, Michael D. (red) (1993): The Oxford Companion to the Bible. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 0-19-504645-5. s. 62
  5. ^ a b c Asher, Tribe and Territory, Jewish Encyclopedia
  6. ^ Müller, Wilhelm Max (1893): Asien und Europa nach altägyptischen Denkmälern, s. 236
  7. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 37:23-36
  8. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 49:20
  9. ^ Første Mosebok 30:9,13
  10. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 46:17
  11. ^ Første Mosebok 46:17
  12. ^ Sefer ha Yashar
  13. ^ Dette kan tolkes på flere vis. Den ene er at hennes far faktisk insestuøst benyttet seg av sin datter som sin hustru. Den andre, i henhold til kontekstens samtid, er at en datter er en fars eiendom som han har rett til gi eller selge bort på samme vis som en hustru er en manns eiendom, lik hans buskap og avkom. Ekteskap her kan da henvise til eiendomsretten.
  14. ^ Patriarkenes testamente