Som dere vil ha det

Som dere vil ha det
	orig. As You Like It
Forfatter(e)	William Shakespeare
Språk	Engelsk
Tilblivelse	1599
Sjanger	Skuespill
Utgitt	1599
Forlag	Aschehoug forlag; Oktober forlag
Oversetter(e)	André Bjerke (1972); Edvard Hoem(1999)
Sider	215
	Som dere vil ha det på Commons

Som dere vil ha det eller Som dere vil^[1] (engelsk As You Like It) er en romantisk komedie av William Shakespeare, skrevet en gang rundt 1599. Valget av tittelen på dette skuespillet var ikke tilfeldig, siden Shakespeare hadde erfaring med hva folk ville se i et skuespill samt at han trengte et skuespill som kunne trekke folk til hans nye Globeteater.

Handling[rediger | rediger kilde]

Oliver, en av sønnene til Roland de Boys, vil bli kvitt sin yngre bror, Orlando, som er til hinder for at han selv skal bli enearving etter sin far, ettersom den andre broren, Jacques, er landsforvist. Derfor utfordrer han broren til å møte den nye hertugens sterkeste bryter, i håp om å få ham drept. Men skuffelsen er stor da Orlando vinner, og Oliver må flykte til Ardennerskogen sammen med sin tjener. Han er ikke den eneste som må flykte: det må også hertugens niese, Rosalind, når det blir kjent at hun er forelsket i ham. Sammen med sin kusine, Celina, som er datter til hertugen, flykter de to forkledd som gutter til samme skog som Orlando gjemmer seg.

Kvinner forkledd som menn[rediger | rediger kilde]

Som dere vil ha det er bare et av mange litterære verker som bruker elementet med kvinner som kler seg ut som menn, og er ikke det eneste skuespillet av Shakespeare som bruker dette. I Kjøpmannen i Venedig, som ble skrevet 2–3 år før Som dere vil ha det, brukes dette når Portia og hennes tjener Nerissa kler seg ut som menn og løser de ulike problemene som har blitt skapt av Antonio og Shylock. Også i Som dere vil ha det kler Rosalind og Celia seg ut som menn, og løser ubevisst problemer for og forsoner de innblandede i stykket.

Blant andre forfattere som har brukt dette elementet i sin litteratur, er Robert Louis Stevenson i Den svarte pil, der bokens kvinnelige hovedbiperson kler seg ut som en mann for å skjule sin identitet under rosekrigen (1455–1485) i England, og J.R.R. Tolkien i Ringenes herre, der Éowyn kler seg som en mannlig kriger for å delta i ett av de avgjørende slagene.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Skuespillet blir ofte tolket ut ifra hertugens idé om det universelle teater og, Jacques' bekreftelse av at hele verden er en scene som blir bekreftet gjennom menneskelivets syv faser, der alle menn og kvinner spiller mange roller. Rosalind og Celine er ofte brukt som eksempel på dette, i og med at de forkler seg som gutter for å skjule sin virkelige identitet og løser mange av problemene blant personene i stykket. Det universelle teateret har ofte blitt brukt som en allegori for Shakespeares teater Globe i London.

I tillegg inneholdt skuespillet romantikken, spenningen, fantasien og humoren som folk forventet av et "perfekt" stykke.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble skuespillet oppført på Nationaltheatret i Herman Wildenveys frie gendiktning 1912, utgitt i bokform under tittelen Leken i skogen 1942. Første gang utgitt i 1933 på Somes forlag i Gunnar Reiss-Andersens oversettelse, under tittelen As you like it. Skuespillet har blitt nyoversatt flere ganger. Av de mest kjente er Aschehoug forlag sin utgave på riksmål, som er gjendiktet av André Bjerke under tittelen Som dere vil ha det, og Oktober forlag sin utgave på nynorsk, gjendiktet av Edvard Hoem, under tittelen Som du vil. Skuespillet har også gått under titlene Leken i skogen (1942) og Hver sin lyst (1999).