Arvefølgen til den belgiske tronen
Arvefølgen til den belgiske tronen er fastlagt av artikkel 85 og 86 i Belgias grunnlov av 1991. Her bestemmes det at tronen går i arv til etterkommere av kong Leopold I etter prinsippet om primogenitur.[1] Bestemmelsen gir lik arverett for kvinnelige og mannlige etterkommere av kong Albert II. Inntil 1991 var arvefølgen bestemt av den saliske lov og bare menn kunne arve tronen.[2]
Den som gifter seg uten monarkens godkjenning, mister arveretten. Dersom en tronfølger mangler, kan monarken, med tilslutning fra de to kamrene i nasjonalforsamlingen, utnevne en tronfølger.
Dagens arverekke[rediger | rediger kilde]
Etter regjerende monark, kong Filip, er arvefølgen denne:[3]
- Prinsesse Elisabeth
- Prins Gabriël
- Prins Emmanuel
- Prinsesse Eleonore
- Prinsesse Astrid
- Prins Amedeo
- Erkehertuginne Anna Astrid av Østerrike-Este
- Erkehrtug Maximilian av Østerrike-Este
- Erkehertuginne Alix av Østerrike-Este
- Prinsesse Maria Laura
- Prins Joachim
- Prinsesse Luisa Maria
- Prinsesse Laetitia Maria
- Prins Laurent
- Prinsesse Louise
- Prins Nicolas
- Prins Aymeric
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Belgian Constitution Arkivert 6. juli 2011 hos Wayback Machine., Belgias nasjonalforsamling.
- ^ The Belgian Monarchy Arkivert 9. mars 2012 hos Wayback Machine., FPS Chancellery of the Prime Minister.
- ^ «Wat als koning Filip iets overkomt?», De Standaard, 18. juli 2013. Lest 11. april 2015.