Arv og miljø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arv og miljø påvirker alle egenskaper ved alle organismer. I den offentlige debatt møter man ofte oppfatningen om at en gitt egenskap må påvirkes av enten arv eller miljø, noe som (biologisk sett) er en uholdbar forestilling. Denne «arv eller miljø»- eller «natur eller kultur»-debatten er sannsynligvis påvirket av at det fantes psykologiske strømninger som bare fokuserte på miljøfaktorene (se behaviorisme).

Det fins ingen egenskap ved en levende organisme som ikke er påvirket av miljøbetingelsene, enten under fosterutviklingen, i oppvekstfasen eller delvis også i voksenlivet. Likeså fins det ingen egenskap – verken morfologi, fysiologi eller adferd – som ikke i større eller mindre grad er påvirket av arvelig informasjon slik som gener. I og med at også kulturell informasjon og miljøbetingelse i en viss forstand kan gå i arv, er skillet mellom arv og miljø dessuten ikke skarpt.

I biologien har det lenge vært kjent at effekten av gener avhenger av miljøet (eller, før man kjente til gener, effekten av arv). Gitt ett miljø, kan arvelige faktorer sies å bestemme fenotypen. Men gitt ett gen, er det miljøet som bestemmer fenotypen. Dette samspillet mellom gen og miljø i å avgjøre fenotypen kalles reaksjonsnorm.

«Arv eller miljø»-debatten har vært mest opphetet når det gjelder menneskelig adferd. Også her gjelder at både arv og miljø (inkludert kultur) påvirker adferden vår. Vanligvis er det ikke spesifikke adferdsmønstre som er arvelige, men de ubevisste tilbøyelighetene eller disposisjonene som ligger til grunn for disse. Menneskelig adferd påvirkes dessuten av ytterligere faktorer, som bevisstheten og moralske verdier. Læring står heller ikke i motsetning til verken arv eller miljø. Det er genene som muliggjør og begrenser evnen til læring, og miljøet som er avgjørende for hva vi (eller andre dyr) lærer.

Se også[rediger | rediger kilde]