Arturo Umberto Illia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arturo Umberto Illia

Arturo Umberto Illia (født 4. august 1900 i Pergamino, Buenos Aires-provinsen, død 18. januar 1983) var president i Argentina fra 12. oktober 1963 til 28. juni 1966.

Han var sønn av Emma Francesconi og Martín Illia, som opprinnelig var italiensk-argentinske innvandrere fra Lombardia-regionen. Han studerte medisin ved Universitetet i Buenos Aires i 1918. Dette året ble han med i bevegelsen som støttet en ny universitetetsreform i Argentina (Reforma Universitaria), som først dukket opp i byen Córdoba, og som la grunnlaget for en fri, åpen og offentlig universitetssystem som skulle være mindre påvirket av den katolske kirke. Denne utviklingen endret konseptet og administrasjonen av all høyere utdanning i Argentina, og i en god del av andre land i Latin-Amerika. Som en del av hans medisinske studier begynte Illia å arbeide ved San Juan de Dios Hospital i byen La Plata.

Den 15. februar 1939, giftet han seg med Silvia Elvira Martorell, og de hadde tre barn sammen: Emma Silvia, Martín Arturo og Leandro Hipolito. Sønnen Martín Illia ble valgt til Kongressen i 1995, og hadde dette embetet frem til sin død i 1999. Arturo Illia var medlem av en gruppe radikale militante sammen med sin bror, Italo.

Som følge av valgene som fant sted 10. mars 1940 ble Illia valgt til visepresident-guvernør i provinsen Córdoba, under ledelse av Santiago del Castillo, som ble valgt til guvernør. Han hadde denne rollen i den provinsielle regjeringen som ble erstattet av diktaturstyret til General Pedro Ramírez i 1943.

Etter fallet av den populistiske regjeringen til Juan Perón i 1955, var det en lang periode med politisk ustabilitet i hele Argentina. I denne perioden hadde hæren stor innflytelse over politikken i landet, og selv om enkelte valg fortsatt ble holdt, ville disse være sterkt preget av en betydelig mangel på legitimitet, og de politiske partiene som hadde mest støtte blant befolkningen var blitt utestengt i denne perioden.

Fra 1955 til 1963 hadde landet fem presidenter, hvorav bare en disse var demokratisk valgt. Arturo Frondizi, som styrte landet fra 1. mai 1958 til 29. mars 1962, ble styrtet i et nytt statskupp. Også denne gangen ledet av militæret. Illia tok over som president i 1963, men ble avsatt med hærens medvirkning i 1966. Han døde i januar 1983, da han var 83 år gammel.